– På norsk skole lærer vi hvordan norske ungdommer snakker, og vi blir lettere kjent med dem der, sier Hamidullah fra Afghanistan.
Han får anerkjennende nikk fra klassekameratene Maramawit og Mojtaba Shayesteh, som alle har gått flere år på Enhet for voksenopplæring (EVO) på Lade, hvor nyankomne minoritetsspråklige ungdommer over 16 år som mangler grunnskole går.
Disse ungdommene er utålmodige, og vil gjerne bli en integrert del av det norske samfunnet så raskt som mulig.
– Det er vanskelig å praktisert norsk daglig blant venner når de fleste jeg omgås snakker persisk, sier Hamidullah.
Raskere integrert
Ønsket om endret skolesituasjon får støtte fra politikerhold. Både bystyret og fylkestinget har denne høsten vedtatt at det skal jobbes for å etablere et godt enhetlig tilbud til nyankomne minoritetsspråklige.
Hvor stor frustrasjonen er blant enkelte av ungdommene ble høyrepolitiker Kjetil Utne for alvor klar over i sommer. Han var da med på å arrangere en workshop for ungdom under Olavfestdagene.
– Elevene fra EVO ga da sterkt uttrykk for at de vil lære seg norsk raskere, og de ville komme i gang med å skape seg et norsk nettverk, sier Kjetil Utne.
Han refererer til en av deltakerne som sa: «Hvordan skal jeg lære meg norsk når vennene mine snakker arabisk?».
I høst har Høyre hatt press på saken om raskere integrering av innvandrerungdom i den ordinære skolen, både i fylkesting og bystyre. Saken har også vært tema både i Ungdommens bystyre og Mangfoldsrådet i Trondheim.
– Bystyret slutter seg til fylkestingets vedtak om å etablere et tilbud for nyankomne minoritetsspråklige ungdommer som mangler grunnskoleopplæring, i tilknytning til en videregående skole. Bystyret ba rådmannen legge frem sak om dette for formannskapet innen utgangen av vårhalvåret 2015, orienterer Kjetil Utne.
Begge vedtakene ble gjort enstemmig.
Målet er at hele EVO Lade skal få plass på Heimdal videregående skole, når den står ferdig høsten 2017.
– Før det må vi finne midlertidige løsninger. En mulighet er at utvalgte elelver fra EVO får plass ved andre videregående skoler i byen, sier Utne.
Ikke rådspurt
Politikernes iver i denne saken ble møtt med skepsis hos lærerne ved EVO da høyrepolitikerne Kjetil Utne, Henrik Kierulf og Ismail Muhyadin kom på besøk denne uka.
– Selv om flere av våre elever er utålmodige, er det ikke sikkert at det å bli plassert på en videregående skole med norske elever gjør at de blir integrert. Spørsmålet er om de er gode nok i norsk til å få kontakt. Store faglige ulikheter mellom norske ungdommer og våre elever uten grunnskole skaper også avstand, sier fagleder Solvor Åsebø, som viser til at det også er store individuelle forskjeller blant elevene på EVO med hensyn til faglig nivå.
– Enkelte av våre elever var analfabeter da de kom til Norge, forklarer hun.
Solvor Åsebø er overrasket over at ingen har rådspurt seg med det faglige pedagogiske miljøet på EVO før de begynner å legge planer, samt fatte vedtak.
Åsebø får støtte av lærer Stin Soeteway.
– Forslagene slik de er i dag virker lite gjennomtenkt. Løsningen med lokalisering på Heimdal betyr at det blir lang vei til EVOs hovedkvarter i Mellomveien. Det er upraktisk, sier hun.
Splitter fagmiljø
Den midlertidige løsningen med å plassere enkelte elever ut i ulike videregående skoler, er Soeteway heller ikke særlig fornøyd med:
– Skal lærerne da følge elevene? Det vil splitte fagmiljøet. Forslaget vil også bety at de sterkeste elevene får tilbud andre steder, mens de svakeste elevene som blir igjen her, sier hun.
– Det er viktig nå å komme i dialog med fagmiljøet, før vi kommer tilbake med et forslag i løpet av våren, mener Kjetil Utne.
