Hvor mange skrekkoppslag om bakterier i kylling og svineribbe tåler vi før vi mister appetitten? Siden syttitallet har spådommene versert om hva som skjer når vi fôrer kylling med antibiotika og vekstfremmende midler. Denne uka slo det likevel ned som en bombe at resistente bakterier finnes i halvparten av norske kyllinger.
Norsk Kylling og Nortura vil droppe fôr med antibiotika
Hukommelsen vår er ikke all verden. Senest i sommer ble det offentliggjort funn av resistente tarmbakterier i en tredel av norske kyllingfileter. Dette kom frem i kjølvannet av nyheten om at 80 prosent av danske svin inneholder den fryktede MRSA-bakterien. Samtidig vet vi at Norge er best i klassen på dyrehelse. Det er både en god og dårlig nyhet.
Les også: Slår alarm om ny kyllingbakterie
Forskerne vet i dag svært lite om resistente bakterier og hvordan de virker. Men vi vet at forekomsten av motstandsdyktige bakterier øker. De dukker opp overalt, også der vi ikke vil ha dem. I kyllingfileten, i tarmen vår, på sykehuset.
Det er ingen grunn til å bagatellisere problemet. Hvis antibiotika ikke lenger kan ta livet av bakterier, kan vi dø av noe så vanlig som urinveisinfeksjon og lungebetennelse. Kirurgiske inngrep blir mer risikofylt. Sykdommer vi trodde var nesten utryddet, kan komme kraftig tilbake. Bare i EU dør det årlig 25 000 personer som følge av antibiotikaresistens.
Bakterier i maten, er det så farlig da? Marianne Sunde, forsker ved Folkehelseinstituttet, har fortalt at hun aldri tar i rå kylling. Forsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet mener vi må vurdere å risikomerke kylling. Begge satt i det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som jobbet med antibiotikaresistens i Norge.
Nå sier helseminister Bent Høie at kylling ikke er farlig så lenge hygieneregler overholdes. Det rokker likevel ved matlysten når råvarene må behandles som et risikoprodukt. Kyllingprodusenter slår nå tilbake og beskylder media for å drive med skremsler. Hvem skal vi tro på?
Les også: Høie om kyllingsmitte
Noe er galt med måten vi produserer mat på når en kylling ikke koster mer enn et brød. Kyllingene vi spiser lever trangt og vokser unaturlig fort. I løpet av fire uker øker vekten fra 40 gram til 1,6 kilo. En trenger ikke mye empati og kunnskap for å skjønne at det verken er et godt kyllingliv eller økologisk bærekraftig.
Fordi kyllingen lever tett og vokser fort, tilsettes medikamentet narasin i fôret. Det hindrer smertefulle sykdommer hos kyllingene, som at tarmen spises opp. Det går sjelden bra i lengden når økonomi settes foran økologi. Men «mirakelmedisinen» gjør at vi likevel kan produsere mye og billig kylling. Hvem kan motstå kyllingfileter til 15 kroner, klar til å legges i stekepanna?
De færreste, skal vi tro statistikkene. Vi spiser rekordmye kylling. Med sitt innhold av lite fett og mye proteiner blir kylling ansett som sunt og billig. Det skader heller ikke at mange ser på kylling som en diett tilpasset jakten på drømmekroppen.
Les også: Vi er blitt mindre sultne på kylling
Jeg tror folk flest ønsker at kyllingen skal behandles bra. Kyllingens liv er bare så langt fra vår virkelighet der den ligger pakket i plast i butikken. Der tenker vi ikke på om kyllingene fores med antibiotika eller knekker sammen av tyngden på sin egen kropp. Da tenker vi bare på pris. Penger vi kan bruke på sydenturer og plastdingser til ungenes adventskalendere.
I en tid hvor vi virkelig kunne trengt politisk lederskap, har Norge fått en landbruksminister som først og fremst er en prisminister. Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) har erklært krig mot små gårdsbruk og høye matpriser. I sitt korstog for billig mat har hun nettopp åpnet for en dobling av kyllingkvotene. Nå kan hver bonde produsere 280 000 kyllinger hvert år.
Da er det kanskje like greit at norske myndigheter trolig må akseptere amerikanske matregler. I USA vaskes kyllingfiletene i klor for å bli kvitt bakteriene før de havner i butikken.
Kanskje finnes det likevel en grense for hva vår appetitt på billig mat tåler av bakterier, klor og dårlige overskrifter.