- Man må være litt romslig, sier Tullen Bjørkmann.

- Og hilse og vinke over hekken til naboen. Det skal ikke mer til, sier Arne Andreassen.

I 36 år har de tilbragt sommeren i sin lille hvite hytte i avdeling fire på Solvang kolonihage i Oslo.

Avstanden til nabo Marte Sveens røde krypinn er maks ti meter.

- Godt naboskap handler mye om å utvise vanlig folkeskikk, nikker nabo Marte.

Verst i Oslo

Beboerne i Solvang er ikke helt som andre naboer, skal vi tro en undersøkelse gjennomført av DNB eiendomspuls. Undersøkelsen som ser på de ti største byene i landet viser at 1 av 3 har kranglet med naboen.

Undersøkelsen viser at osloborgere og tromsøværinger krangler aller mest, mens folk fra Stavanger er mer fredsæle.

Ifølge DNB står et trivelig nabolag høyt på ønskelisten når vi skal kjøpe bolig. Tallenes tale viser at ønsket ikke alltid innfris.

Flytter på grunn av naboen

I aldersgruppen 35-44 år sier 7 prosent at de har flyttet på grunn av problemer med en eller flere naboer.

Det kan med andre ord være lurt å sondere terrenget før du bestemmer deg for å kjøpe bolig.

– Spesielt barnefamilier flytter ofte innenfor samme nærmiljø eller gate og kjenner til fordelene og ulempene beliggenheten gir på forhånd, sierTerje Halvorsen, administrerende direktør i DNB Eiendom i en pressemelding.

Er du ny i området, kan det lønne seg å prate med folk som bor i nabolaget - før du flesker til med et bud.

Klare regler

I hagen hos Tullen Bjørkmann og Arne Andreassen er jordbærene kommet på bordet. Barn og barnebarn er på besøk, og nabo Marte Sveen blir også tilbudt litt å spise.

De gode naboene tror at tydelige regler gjør at miljøet blir godt.

- Blant annet skal ikke gresset klippes søndager eller på hverdager etter klokken 21, sier Tullen.

- Hvis man vil klage går man til styret, men vi flyr ikke til styret med all slags småting, sier Arne.

- Og trær krangler ingen om, siden vi eier bare hyttene, men ikke tomta, sier Marte.

Krangler om alt mulig

Nettopp felling av trær er en vanlig kilde til nabokrangling. Halvårstallene til Konfliktrådet viser at de hittil i år har meglet 226 saker om nabokrangling.

- Konfliktene handler om alt fra trefelling og generelt vedlikehold til støy og lukt fra husdyr. Vi har også hatt et par saker om hopping og bråk på trampoliner. Spekteret er vidt, sier informasjonssjef i Konfliktrådet, Gro Jørgensen.

Blir ofte enige til slutt

Konfliktrådet er en statlig og gratis meglingsinstans. Jørgensen sier at noen saker blir oversendt fra politiet etter at partene har samtykket til megling, men at de fleste som er i konflikt med naboen selv tar kontakt med rådet for å få hjelp.

- Ofte sier folk «Vi kan godt møte opp, men vi kommer aldri til å bli enige». Når de først setter seg ned og prater, ser vi at mange finner en løsning. Det er kanskje lettere å bli enige med en upartisk megler til stede enn over hagegjerdet, sier Jørgensen.

Stillhet ikke så viktig

DNB Eiendom har også spurt hvilke egenskaper folk liker best ved naboene. Mer enn 7 av 10 verdsetter at naboen tar seg tid til å slå av en prat – og at de er blide. At naboene er stille og rolige kommer på andreplass.

Beboerne i kolonihagen er enige i at det er viktig med smalltalk, men er ikke så opptatt av stillhet.

- Dette er da ikke noe gamlehjem. Ungene må jo få leke, sier Tullen Bjørkmann.

Må tåle en liten fest

Marte Sveen mener at man må tåle litt bråk, men at det er lurt å si fra hvis man skal ha gjester.

- Blir det mye rødvin, er det bra at naboen på forhånd vet at du har besøk. Vi må være rause med hverandre, sier hun.

- Neste gang er det omvendt, og vi har det hyggelig når naboen trives, sier Arvid.