Det ville vært grunn til bekymring hvis det ikke var noen avvik i barnehagene.

«Flere av barna spiste det vi tror er gullregn. Ett barn ble sendt til sykehuset med ambulanse, mens fem andre barn ble sent til akuttmottaket». Foto: Illustrasjon tegnet av gutt seks år

Adresseavisen skrev onsdag om avviksmeldingene ved kommunale barnehager i Trondheim. På under tre år har det vært 109 alvorlige hendelser. Kommunaldirektør Gunn Heidi Røstad erkjenner at barnehagene har utfordringer med tanke på sikkerhet. Hun peker på at mye av utfordringen handler om oversiktlighet og sikkerhet ute og inne. Barn og foreldre har krav på at barnehagene er et trygt og godt sted, og stort sett er de også det. Adresseavisen har tidligere skrevet om avvik i eldreomsorgen. Det er bra at Trondheim kommune har et system for avviksrapportering, men det hviler på en viktig forutsetning: At det kan trekkes lærdom og erfaring fra avvik.

Tiden som brukes til avviksrapportering kunne helt sikkert vært brukt til andre ting. Derfor er det ekstra viktig at både Trondheim og andre kommuner har et kritisk blikk på hvordan slik rapportering brukes. Trondheim har fått fortjent ros for åpenhet om avviksrapportering i eldreomsorgen. Vi håper den kunnskapen dette gir både om unge og eldre utløser handling slik at hverdagen blir bedre for begge grupper. For å lettere kunne se viktige tiltak fra det mindre viktige, trenger rapporteringen et tydeligere skille mellom store og små avvik.

Den andre siden ved avviksrapporteringen i barnehager er at det bekrefter at feil, uhell og det uforutsette oppstår fra tid til annen. Selvsagt er det ikke normalt å bli hogd med øks, å spise gullregn, eller at et barn er nær ved å drukne i isvann. Det skal ikke forekomme, og det er prisverdig at det er åpenhet om slike episoder og at de rapporteres systematisk. Det er enda bedre hvis disse erfaringene brukes for å forebygge nye uhell, for eksempel å erkjenne at barnehagebarn og øks ikke er en god kombinasjon.

Det er enda mer å lære av denne typen avviksrapportering, og det er å erkjenne at mengden avvik sikkert vil gå ned hvis barna ble holdt inne og gjør minst mulig. Men slike barnehager vil ikke samfunnet ha. Det er viktig at barn får inntrykk og kan utforske ting og steder. Det vil være å gjøre barn, foreldre og samfunn stor urett hvis frykt for avvik fører til passivisering.

Å klatre i trær fører noen ganger til skader, men det er positivt og viktig at barn får utforske, røre på seg og oppleve noe spennende.

Derfor må vi tåle avviksmeldinger.