Miljøpartiet De Grønne er i siget flere steder i landet, og på vår meningsmåling har partiet sine beste tall for Trondheim noensinne. Med en tredobling av antall representanter fra to til seks, kan De Grønnes listetopp Hilde Opoku med tyngde kreve plassen som varaordfører etter valget, vel å merke hvis vår måling også sier noe om det endelige resultatet.
Etter flere målinger der Arbeiderpartiet bare har styrket sin posisjon sammenlignet med kommunevalget i 2011, faller partiet med seks prosentpoeng på vår nyeste måling, som ble tatt opp i perioden 11.-17. juni. Det er ikke noe dramatisk fall, men det viser at det er bevegelse internt i sentrum-venstrealliansen i Trondheim. SV går fortsatt tilbake og mister ett mandat. Senterpartiet gjør et stort hopp fremover, det innebærer også en styrking av den grønne siden i politikken. Den femte parten i maktbastionen, Kristelig Folkeparti, holder seg omtrent på samme nivå som sist.
Les også: Rita durer frem
Det mest interessante med målingen er likevel De Grønnes sterke fremgang. På landsplan insisterer partiet på sin blokkuavhengighet. De Grønne i Trondheim valgte side allerede i 2003, og gikk inn i den rødgrønne koalisjonen som har hatt flertallet i bystyret siden den gang. Partiet har samarbeidet godt med Ap i miljøpolitikken, og det har ikke vært noen store uenigheter mellom de to. Et viktig unntak har vært i jordvernet, der Ap har vært mer villig til å ta bynær dyrkamark i bruk til boligformål. Med et sterkere Miljøparti i alliansen, vil vi nok få se en maktblokk som beveger seg i stadig grønnere retning.
Lokalt har det den senere tiden ikke vært noen spesielle saker som kan forklare den grønne fremgangen i Trondheim, bortsett fra at Hilde Opoku nylig lanserte seg som varaordførerkandidat. Den økende oppslutningen om Miljøpartiet er en generell nasjonal trend, som også gjør utslag i Trondheim.
Målingen viser nok en gang at det nærmest må et politisk jordskjelv til for at vi skal få et maktskifte i kommunen. På den borgerlige siden gjør Fremskrittspartiet et bemerkelsesverdig jump fremover, og mer enn fordobler oppslutningen sammenlignet med valget i 2011. Partiet har ikke markert seg på en slik måte i lokalpolitikken at det alene kan forklare fremgangen.
Høyst sannsynlig har Frp vunnet mye på debatten om den nasjonale flyktningepolitikken. Her var forøvrig også partiet lokalt tydelig i sin motstand mot å ta imot flere flyktninger fra Syria, partiet stemte nei til mottak av 400 flyktninger til Trondheim i år. Partiet tjener prosenter på sin restriktive linje i flyktningespørsmål. Nå ønsker partiet sentralt å gjøre flyktninge- og innvandringspolitikk til et sentralt tema i kommunevalgkampen. Lykkes Frp med det, vil partiet trolig vinne stemmer på sin motstand også ute i kommunene, der flyktningene skal bo.
Les også: Har hjerterom, ordner husrom
Høyre går litt tilbake, men ligger omtrent på samme nivå som i våre siste målinger, til tross for at partiet utad stadig markerer seg, ofte i glansen fra regjeringen. Også Venstre holder et stabilt nivå. De borgerlige partiene kan ikke ut fra tallenes tale gjøre seg forhåpninger om å ta makten i Trondheim etter høstens valg. Det de kan håpe på, er å kapre en større andel av sofavelgerne. På vår måling utgjør vet ikke-gruppen 19 prosent. Tradisjonelt er det ikke Høyre som gjør det sterkest blant sofafolket. Det gjør Arbeiderpartiet.
Rita Ottervik kan med stor grad av sikkerhet gjøre seg klar for en fjerde periode som ordfører, med en grønn partner som blir stadig mer selvbevisst og kravstor.