Store områder med tyttebær - og blåbærlyng, slik som her i Bratsberg, er ødelagt. Foto: Javad Montazeri, ADRESSEAVISEN

Det spøker kraftig for årets bærhøst. Store områder med tyttebær- og blæbærlyng i Trøndelag er mørkebrune. Det samme er eineren.

– Kona og jeg pleier å plukke 30 liter tyttebær og 15 - 20 liter blåbær hvert år. I år kan vi glemme hele bærhøsten, sier gårdbruker Marius Ydse (53) i Bratsberg i Trondheim.

Han står midt i skogen og tar en neve blåbærlyng i hånden. Bladene er visne og mørkebrune og smuldrer mellom fingrene.

Uansett hvilken retning han retter blikket ser det likedan ut. Det er store områder med mørkebrun lyng av blåbær, tyttebær og einer så langt øyet kan se.

– Jeg har vokst opp på gården og bodd her hele mitt liv, men jeg har aldri sett noe lignende. Det er et trist syn. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg tok en tur i skogen for noen dager siden og oppdaget hvordan det så ut. Dette er ikke det eneste området. Naboer jeg har snakket med har lagt merke til det samme, sier Ydse.

Han mener man må lete lenge for å finne bærkart i det hele tatt. - Det virker som det bare er der det har ligget snø at det kan finnes noen bær. Ellers er det helt dødt, sier 53-åringen.

Ekstrem vinter

– Skadene på lyngen skyldes en kombinasjon av langvarig kulde, kraftig vind og ikke minst lite snø. Naturen takler vanligvis harde vintre godt, men i år ble vegetasjonen særlig utsatt fordi det inntraff flere ekstreme værforhold på en gang.

Tyttebær- og blåbærlyngen tåler normalt vinteren uten problemer. Den ligger godt og varmt under snøen og tar ikke skade av verken streng kulde eller stormer, sier seniorforsker Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Når snøen uteblir, slik som i vinter, forsvinner det naturlige dekket og lyngen blir langt mer utsatt–Skadene er blitt forverret av at det i tillegg til kulden har vært langvarig tørke og dessuten kraftig vind. Under stormene er lyngen enkelte steder blitt regelrett sandblåst, sier Hagen.

Hun har selv vært ute i naturen og sett resultatet av den ekstreme vinteren. –Det er områdene langs kysten som er aller hardest rammet. Enkelte steder er enorme områder totalt ødelagt. Langs kysten har også flere områder fått store saltskader fordi gjentatte perioder med stormer førte saltvann langt inn over land, sier Hagen.

Bildet er ikke er helsvart. – I områder hvor det har ligget snø, særlig i nordvendte områder, vil det være mulig å finne bær, sier seniorforskeren.

Kan ta flere år før det blir bær igjen

– Hva skjer med bærhøsten i fremtiden i områdene hvor lyngen er ødelagt?

– Det er store variasjoner i hvor hardt skadet lyngen er. Noen steder begrenser skadene seg til overflaten. Under jorden er røttene fortsatt i live. Da vil det bli ny lyng og nye bær om et par år. Der skadene er mer omfattende og røttene ødelagt, kan det ta mange år før det er mulig å plukke bær igjen. Det er naturens gang at det fra tid til annen forekommer unntaksvintre med spesielle værforhold, men skulle været i vinter komme tilbake også neste år, vil det kunne utrette svært store skader. Lyngen tåler en ekstrem vinter, men neppe to så harde vintre på rad, sier Hagen.

I skogen på Bratsberg har Ydse trukket den triste konklusjonen. - For første gang må vi kjøpe bær til syltetøy og saft. Det blir en nedtur, sier Bratsberg-gårdbrukeren.