Det koster 12 000 kroner dagen å gi Kris behandling. Familien og venner samler seg om han og samler penger.

Kris Hewitt (36) har kjempet mot kreft i fire år. En legetabbe gjorde at tarmkreften ble oppdaget sent. Det igjen var årsaken til spredning av metastaser til hele buken. Da Kris fikk medhold hos Norsk pasientskadeerstatning, trodde familien at de skulle ha råd til å gi Kris ekstra behandling den siste tiden av hans liv. De trodde også at det skulle bli penger igjen til at mamma Linn Hewitt (24) og lille Edison (drøyt 4 måneder) skulle ha en liten økonomisk sikkerhet.

Kris fikk vedtak om menerstatning på 993 137 kroner, men skal få beløpet utbetalt terminvis over flere år. Til nå har han bare fått 240 000 kroner. Dør han, avkortes summen og familien hans taper resten av beløpet. Han tapte klagesaken til pasientskadenemnda og valgte å ikke bruke den vanskelige tiden familien er i, til å gå rettens vei.

Dro til Tyskland

9. april la Kris seg inn ved Medias Klinikum i Burghausen, Tyskland. Legene her vil forsøke å begrense kreftutviklingen i buken ved hjelp av regional kjemoterapi. Det er cellegift rettet direkte mot metastasene.

- Til nå har han hatt behandling rett i leveren. Hvis dette går bra, vil han få en ny behandling rettet mot buken om 2–3 uker, sier kona Linn Hewitt.

I dag sover Kris mye. Han er operert for å drenere kroppen for oppsamlet vann. Oksygen hjelper han å puste. Om natta får han næring intravenøst. Huden er gul på grunn av at leveren ikke fungerer slik den skal.

- Leveren er mer svulst enn den er lever, sier Linn. Hun og sønnen Edison bor på rommet sammen med Kris. Akkurat nå er foreldrene til Kris i Tyskland og det samme er flere av familiemedlemmene til Linn.

- Kris er aldri alene. Hvis noen vil gå seg en tur, veksler vi på å være med han, sier Linn.

Samler inn penger

Midt i smerten og fortvilelsen har Kris sine søsken og venner tatt initiativ til en pengeinnsamling for den lille familien. Ved hjelp av gofundme.com og aktivitet på sosiale medier sprer de ønsket om bidrag til kronerullingen, som skal være et tilskudd til behandlingskostnaden.

- Målet er å lette noe på det økonomiske presset, slik at Kris kan få den beste behandlingen. Hans kone Linn og sønn Edison er med ham å hjelpe ham gjennom denne tøffe reisen, skriver lillesøster Kate på siden.

- Vi er redde, men samtidig er vi håpefulle. Vi har fått denne sjansen, sier kona Linn.

Kreftbehandlingen er avsluttet i Norge

Klinikksjef ved kreftklinikken hos St. Olavs Hospital, Jo Åsmund Lund understreker at han ikke kjenner til denne klinikken, men leser på nettsidene deres om den behandlingen de har å tilby. Han uttaler seg ikke om Kris spesielt, men på generelt grunnlag.

- Metodene de bruker er velkjente innenfor det norske helsevesenet, sier Jo Åsmund Lund.

Siden dette er potensielt tøffe behandlinger er det klare krav til når man bruker dem.

- Vi må vite at det nytter. At det enten bremser eller stopper utviklingen av kreft, sier klinikksjefen.

Kris har mottatt ulike typer kreftbehandling i det norske helsevesenet over fire år, også noe av det som er beskrevet på den tyske klinikkens nettside.

- Når vi avslutter kreftbehandling i det norske helsevesenet er det fordi det er mer å tape enn å vinne på å fortsette. For det første tilbyr vi ikke behandling dersom det ikke finnes studier som viser at det hjelper. På individnivå er det tydelige nasjonale retningslinjer og vi har Beslutningsforum for hva det offentlige tilbyr og ikke. Aller viktigst er den vurderingen lege, pasient og pårørende gjør. Når vi sammen legger på vektskåla hva slags type kreft dette er, hvor langt sykdommen har kommet, nytte og bivirkninger av ulik medisin, samt alle andre faktorer som er relevante er det «godt gammeldags» legearbeid å avgjøre hva slags videre tilbud vi kan gi. Det finnes mye annen behandling enn kreftmedikamenter vi kan tilby, slik som smertelindring og støttetilbud, avslutter Jo Åsmund Lund.