– Vi har vært for uklare tidligere, folk har ikke visst hva vi har ment. Nå sier vi for første gang nei, som det første partiet på høyresiden, sier Per Sandberg til Dagbladet.
Sandberg leder partiets programkomité og har de siste dagene jobbet med partiets partiprogram fram mot stortingsvalget høsten 2017. Av de helt nye standpunktene i partiprogrammet, er EU-spørsmålet av de tydeligste, skriver avisen.
Sandberg sier store endringer siden EU ble dannet er årsaken til at partiet nå tar et klart standpunkt – mot medlemskap i unionen. Mens EU ble startet som et fredsprosjekt for å hindre krig mellom Europas nasjoner, er unionen nå blitt redusert til å være en kilde til konflikt mellom medlemslandene, sier Frp-nestlederen.
– EU er i ferd med å grave sin egen grav. Da er det ingen grunn til at vi skal spekulere om dette spørsmålet i eget parti lenger, sier Sandberg.
Bjørnstad fornøyd
Sivert Bjørnstad, som representerer Sør-Trøndelag på Stortinget, sier han personlig er imot norsk medlemskap i EU.
- Jeg synes programkomiteen gjør veldig klokt i å innta en slik holdning. Tidligere har man sagt at man skal respektere folkets syn, men vi må ha en mening og et råd til folket, sier Bjørnstad.
- Er det ikke litt populistisk av dere å snu kappa etter vinden når EU sliter så mye nå?
- Nei, jeg tror det er riktig å ta politiske standpunkt. Det har vi ikke gjort tidligere, men gjør det nå, uavhengig av hvordan det går med EU.
- Hvorfor sier Frp nei først nå?
- Det er jeg litt usikker på. Jeg tror det er fordi at det etter 1994 (den siste folkeavstemningen, journ.anm.) var ganske jevnt i partiet mellom ja- og nei-folk. Så har det i årene etter utviklet seg i takt med hvordan EU har utviklet seg. Nå er det stor overvekt av nei-folk i Frp, sier Bjørnstad.
- Ifølge Aftenposten, som også har fått biter av partiprogrammet, vil dere også fjerne kontantstøtten?
- Det har jeg spilt inn til programkomiteen, så det er en veldig god idé. Jeg tror tiden for den typen virkemidler er ute. Det er noen positive sider, men på mange måter oppmuntrer det til passivitet og å stå utenfor arbeidslivet. Særlig i integreringssammenheng er det helt avgjørende. Da må vi heller bruke pengene på billigere barnehage eller SFO til de som trenger det mest, sier Bjørnstad.
Jensen-nei
At det er strømninger i Frp mot et EU-medlemskap, er ikke nytt. Allerede i sommer uttalte partileder Siv Jensen til NTB at hun ville stemt nei til EU i en folkeavstemning i dag. I 1994 stemte hun ja, og gikk på et nederlag.
– Hvis vi skulle ha en ny folkeavstemning, ville jeg ha vært imot. Men jeg er for EØS-avtalen. Jeg er tilhenger av den modellen vi har valgt. Den tjener oss godt, sa Jensen i intervjuet med NTB.
Partilederen var da klar på at EU må ta på alvor at innbyggere i flere EU-land føler at avstanden er for stor til Brussel og beslutningene som fattes der.
– EU-spørsmålet har alltid vært gjenstand for diskusjon i Fremskrittspartiet. Men vi har jo ikke noen EU-debatt i Norge, og det kommer vi ikke til å ha på lang tid heller. Det er en sterk motstand i befolkningen, fastslo Jensen i sommer.
Spissing
Per Sandberg har i fire dager ledet arbeidet med Frps partiprogram på Skaland på Senja i Troms. Han går ikke med på at partiet ikke har vært tydelige nok de siste årene, men sier det må en spissing til.
– Hvis du leser partiprogrammet vårt nå, er det fantastisk godt, men selve nerven i Frp kommer ikke fram, så det må spisses i langt større grad slik at man ser forskjellen på partiene, sier han.
