Bevilgningene til kultur har økt formidabelt de siste årene. Spørsmålet er om det har gitt flere tilgang på kultur av høy kvalitet.
Kulturutredningen, som ble lagt frem i går, viser at de statlige bevilgningene til kultur er fordoblet, fra fem til ti milliarder kroner de siste åtte årene. I tillegg kommer veksten i de kommunale bevilgningene, som ifølge regjeringen også er på fem milliarder. Men det er verd å merke seg at 844 millioner av de statlige kronene skal kompensere for at frivillige organisasjoner fikk økte momsutgifter fra og med 2001. Det er altså oppretting av en gammel skjevhet mer enn et reelt løft for frivilligheten.
Mye av æren for budsjettøkningene skal tidligere kulturminister Trond Giske (Ap) ha. Gjennom det såkalte Kulturløftet startet han et offensivt politisk løp for å få kulturens andel av statsbudsjettet opp til én prosent. Det er nesten innfridd.
Men det er all grunn til å stille spørsmål ved hvordan pengene er brukt, og om resultatene står i forhold til den kraftige økningen. Regnet i publikumstall er det ingen suksess. Statistisk Sentralbyrås tall viser at antall besøkende til bibliotek, kino, museum, scenekunst musikk og festivaler har vært stabilt, sammenlignet med før Kulturløftet. Ett av hovedmålene, nemlig å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for stadig flere, er altså ikke innfridd. Det meste av de økte bevilgningene har gått til bygg, lønn og administrasjon. Om det har ført til bedre kvalitet på kulturtilbudet, er vanskelig å svare på.
Anne Enger, som har ledet arbeidet med kulturutredningen, understreker behovet for å styrke den kulturelle grunnmuren. Mens festivaler, spel og «dager» blomstrer, og milliarder er brukt til infrastruktur og tunge institusjoner, taper lokale folkebiblioteker og kulturskoler.
Vi støtter Engers syn. Kultur bygges nedenfra. Både biblioteker og kulturskoler er viktige innganger til kulturen for barn og unge. En forpliktende opptrapping som gjør kulturskolen tilgjengelig for flere bør inngå i et nytt løft for kulturen. Dessverre ser det ikke ut til at kulturminister Hadia Tajik (Ap) sysler med slike planer.
En annen utfordring er å sørge for bredere finansiering av kulturlivet. Mer privat finansiering vil være et middel til å spre beslutningsmakt og dermed bidra til mer mangfold. Variasjon og bredde, både i tilbud og i tenkning, er et mål i seg selv.