Nyhavna har en umistelig verdi. Vi forventer at arbeiderbevegelsens partier sier ja til fortsatt industrihavn med økt sjøtransport, når Nyhavnas fremtid skal avgjøres.

Mangler innsikt: Vi etterlyser større forståelse for og innsikt i arealkrevende virksomheters funksjoner og arbeidsoperasjoner, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra Transittkaia på Nyhavna, som er ett av områdene som kan bli omformet fra havnevirksomhet til boliger, kontorer og annen lettere næringsvirksomhet. Foto: Stein Arne Sæther

En interessentkartlegging i 2008 viser stor næringsaktivitet på Nyhavna. Området har om lag 1800 sysselsatte, fordelt på 150 virksomheter, med totalomsetning over fem milliarder kroner. Halvparten av bedriftene sender eller mottar varer med båt. 42 prosent av disse vurderer at båttransporten sannsynligvis vil øke. Den livskraftige industrihavna må derfor videreutvikles. Sentrale arealer for forskning og utvikling er viktig, og disse må sees i sammenheng med eksisterende bedrifters plassering slik at nærhet mellom forskere og fagarbeidere bidrar til utviklingsarbeid og pilotprosjekter. 80 prosent av nyskaping skjer ut ifra eksisterende virksomheter. Vi slutter oss til rådmannens vurdering av merknader til «grønn strek», hvor han sies at det er viktig å ta vare på eksisterende arealer til næringsformål – dette blant annet for å redusere presset på viktig landbruksareal.

I kommuneplanmelding om byutvikling fremgår det at Trondheims boligpotensial er høyere enn beregnet boligbehov fram mot 2050, selv om alternativet med høy befolkningsvekst skulle slå til. Det vil ikke være behov for nytt areal til boligformål i kommende rulleringer av kommuneplanens arealdel. I meldingen fremgår også at befolkningsprognosen og forventet vekst innen arbeidsplassintensiv virksomhet – kontorer – tilsier at utbyggingspotensialet er tilstrekkelig i et 2050-perspektiv. Det er derfor unødvendig å rasere industrihavna.

Vi etterlyser større forståelse for og innsikt i arealkrevende virksomheters funksjoner og arbeidsoperasjoner når vurderinger om «rett virksomhet på rett sted» gjøres. Det må ses mer på funksjon enn på «døde» arealtall, og også på behov for nærhet til jernbane og kaikant med sjøtransport. I rapport fra Trondheim kommune og Trondheim Havn om «Relokalisering av eksisterende virksomheter på Nyhavna: Bedriftenes ønsker og krav», står det: «Dagens båttrafikk på Nyhavna er betydelig. Den er viktig for virksomhetene som benytter båttransport og som av denne grunn er lokalisert nettopp her, deriblant sentrale aktører innenfor sement-, betong- og byggevareprodukter. Båttrafikken på Nyhavna er dermed viktig for bygg- og anleggsvirksomheten i hele Trondheimsområdet. Nyhavna defineres som industrihavn, da det er bare industrigods som går over kaiene der. Det er få steder i Trondheimsfjorden som har arealer for etablering av ny industrihavnvirksomhet.» Bedrifters kommentarer og behov for å kunne videreutvikles på Nyhavna må vektlegges; Norcem, TM-Gruppen/Weber Leca, Unicon, Norsk Stål, Nyhavna Mekaniske Verksted, Linjebygg Offshore og så videre. Rambøll og ferdigbetongbedriften Unicon har utredet at en eventuell flytting fra Transittkaia vil ha negative miljøeffekter på grunn av manglende tilgjengelighet på sjønære arealer i Trondheimsområdet, potensielle lokale ulemper med økt vegtrafikk og at sjøtransport av råvarer må erstattes av landbaserte kjøretøyer.

Sjøtransport til og fra Nyhavna er miljøvennlig og kostnadseffektiv, og nasjonale myndigheter ønsker å stimulere til økt godstransport på sjø. Det er fremtidsrettet å tilrettelegge for at Nyhavna kan videreutvikles som et sted med industri, infrastruktur og nasjonal havn med sjøtransport. Havnestatistikk for 2015 viser at Transittkaias kaier 42 og 43 totalt hadde 136 skipsanløp med samlet varetonnasje på 277196 tonn. Ladehammerkaias kaier 55 og 57 hadde til sammen 107 skipsanløp med total varetonnasje på 349729 tonn. Til Kullkranpiren var det cirka 50 anløp i fjor med en tonnasje på cirka 90000 tonn. Det er derfor positivt at bystyret 15.10.15 enstemmig vedtok i sak om strategier for å redusere klimagassutslipp fra transport i Trondheim: «Trondheim kommune skal arbeide for å styrke godsrutetrafikken sjøveien til og fra Trøndelag.» Nasjonal transportplan antar at godstrafikken frem mot 2040 vil øke med 35–40 prosent i antall tonn-kilometer. I Norge er det over 220000 kjøretøy for godstransport, som gir stor miljøbelastning og ulykkesrisiko. Daglig ruller over 2000 trailere inn og ut av Trondheim, tilsvarende en sammenhengende kjede lastebiler fra havna til Hovin. Transport sjøveien er nærmest gratis og vedlikeholdsfri. Maritimt Forum Midt-Norge viser til EU-beregninger hvor samfunnskostnaden med sjøtransport er 25 prosent av kostnaden for lastebil. Utslipp fra frakteskip per tonn fraktet gods kan utgjøre under 20 prosent av tilsvarende utslipp fra en lastebil over samme distanse. I Trøndelag er det to-tre nærskipsfartsrederier med effektive og miljøvennlige skip. Nor-Lines har investert i to LNG-skip, som reduserer utslippene med cirka 70 prosent. Å bygge ned industrihavna Nyhavna vil stride mot statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.

Ole Wiig skriver 15.02.16 i Adresseavisen om den blågrønne byen. Ja, marka er grønn og fjorden er blå. Byens befolkning har flotte sammenhengende rekreasjonsområder fra Fagervika til Rotvoll. Her kan vannet søkes med fritidsaktiviteter. Byen er rødgrønn. Vi forventer at arbeiderbevegelsens partier tilrettelegger for fortsatt industrihavn med økt sjøtransport, når kommunedelplan for Nyhavna skal behandles.

Nyhavna utgjør kun én promille av kommunens totale areal, og er for verdifull til å erstattes av boliger for rike.