Vi er på besøk i Svenskgata på Røros. I krabbeavstand til både Smelthytta og Bergstadens Ziir, har Ronny Brattås Sjøvold innredet et hus som kunne vært en turistattraksjon i seg selv.
- Det er mange som liker retrostilen og som vil ha noen møbler i teak. Men jeg har tatt den helt ut, kan du si.
Som barn av 80-tallet husker han da de kastet teakmøbler på bålet. Det var gamle, utdaterte ting som ingen ville ha. I voksen alder har han trålet loppiser, auksjoner og bruktbutikker for å få tak i møbler i den stilen som var så fryktelig umoderne da han var barn. Når snudde det? For Ronnys del skjedde det tidlig. Han husker hva som var den første 60-tallstingen i samlingen. En rød Kurér-radio som han fikk på bilopphuggeriet på Glåmos da han var ti år. Den står på stua. Og virker.
- Jeg er veldig opptatt av at ting skal virke, og at de skal være pene og i orden. Det er ikke et museum dette, så jeg kan ikke ha ting bare på utstilling. De må kunne brukes, understreker han.
Gjennomført
Vi setter oss ned i sofaen. Ser oss rundt på stua og blir slått av to ting. Detaljrikdommen. Og gjennomførtheten. Møbler, bilder, rammer, lamper, askebeger, aviskurv, potteskjulere, blomstervaser, tepper, duker … Han har virkelig tatt den helt ut. Selv ved nærmere ettersyn finner vi bare fire ting som ikke er tidsriktig i et 60-tallshjem.
- Varmepumpa og den moderne vedovnen («helt nødvendige innretninger på Røros, dessverre»), flatskjermen («jakten på et kabinett den kan skjules i er i gang») og en moderne grå sofa («kameratene mine nektet å sitte i den gamle, fordi de måtte være så rette i ryggen. Jeg måtte bytte den ut hvis jeg ikke skulle bli sittende her helt alene, he-he»).
Om du nå tror at Ronny har satt alle kluter til på stua for så å ha litt mer moderne stil i resten av huset, må du tro om igjen. Kjøkkenet har respatexbord, rørstoler med skaitrekk, original innredning med skrå overskap med skyvedører, rutete vinylgulv, gammel stekeovn - og tidsriktig innhold i skapene. Smeg-kjøleskapet er nytt, men glir inn blant alle bruktfunnene med den største selvfølgelighet. Så har du soverommene. Gjesterommet med original 60-tallstapet og møbler i flammebjørk. Fat med kongefamilien på veggen. Radiokabinett og gamle plakater på Ronnys soverom. «Ungdomsstua» med teakseksjon, platespiller, sovesofa og tivolilampe. Elvis på veggen. Sonja Haraldsen på forsiden av Hjemmet som ligger oppå fjernsynsapparatet. Telefonen og gamle fyrstikkesker på lampebordet.
Hjemmekoselig
Det er fire år siden Ronny og tvillingbroren hans kjøpte huset på Staden. De solgte hvert sitt moderne, nybygde hjem.
- Broren min jobber på Gardermoen og er mye borte. Jeg måtte passe leiligheten hans uansett, så vi fant ut at det ville være veldig praktisk å ha en tomannsbolig, forteller Ronny.
Nå bor han i første etasje og broderen i andre. For øvrig i en mer ordinært innredet ungkarsbolig, det er bare Ronny som er bitt av fortidsbasillen.
De eldste delene av huset er fra 1800-tallet, men boligen ble pusset opp og fikk et tilbygg på 60-tallet. Da brødrene Brattås Sjøvold kjøpte det, var mange gamle inventarelementer bevart, som kjøkkeninnredning, dører og noe tapet. Ronny synes det er artig at huset og stilen hans passer sammen.
- Det er mye lunere og mer hjemmekoselig her enn i det nybygde huset jeg bodde i tidligere. Og så er det artig å ha det litt annerledes enn alle andre. Men det har vært mye arbeid før vi kom så langt. Redningen var at vi kunne bo i én etasje mens vi jobbet med den andre. Men det var så intenst mens det sto på at det ble et ganske stort vakuum da vi var ferdige.
For Ronny greier å tenke at han er i mål. Skal ikke samle videre nå, skal ikke bygge lager og holde på å bytte ut ting. Nå er det fullt, han har det han trenger.
- Er for mye ordensmann til å samle bare for å samle. Jeg er litt stolt over det - at jeg har greid å stoppe i tide.
Er dette Norges vakreste hjem?
Autentisk
På stua er det grønt og gyllent treverk som gjelder. Et par stoler som han har arvet etter bestemor var grønne, og heldigvis har han greid å finne andre ting som matcher. For det skal ikke bare være gammelt, det skal være fint. På kjøkkenet er det lyseblått som gjelder. Den nylagte vinylen på gulvet, innredningen og mosaikkflisene han har lagt i sprutsonen. Rommet hadde fått bank av syttitallet og hadde blomstret gulvbelegg både på gulvet, på benken og i sprutsonen da Ronny overtok. Men heldigvis var ikke innredningen revet ut og erstattet med fiberplateskap, så Ronny hadde et godt utgangspunkt da han skulle bygge seg 50-tallskjøkken.
- Det er jo mye mer skikkelig, det gamle. Den gang laget de ting for at de skulle vare.
Og så var folk forsiktige med tingene sine. Når de først hadde gått til anskaffelse av noe, skulle det helst holde resten av livet. Derfor er det lakkerte teakhjørneskapet like pent som da det var nytt. Og alle møblene til Ronny i tipp topp stand.
- Jeg sliper og lakkerer eller oljer en gang i året hvis det trengs, for teak får lett merker. En del retrofolk synes det er sjarmerende med såkalt patina på gamle møbler, men jeg vil at de skal være i orden og se like fine ut som de gjorde da de var nye.
Sånn må det være i et tidsmaskinhjem. Møblene fra 50- og 60-tallet så jo ikke gamle og slitte ut for 60 år siden.