Det er det første Grete Ulvesli sier etter å ha møtt Adresseavisen på kafé etter hjemkomsten fra Nord-Irak.

Yezidi-minoriteten

I fjorten dager jobbet Trondhjems-kvinnen ulønnet og i ferien sin med fortrinnsvis barn av yezidi-minoriteten i Irak.

Selv er Grete utdannet ergoterapeut, og hun jobber til daglig i enhet for lege- og smittevern i Trondheim kommune. Siden Grete ikke har akuttbakgrunn, ble hennes oppgave å organisere lek og aktivitet for barna.

– I en leir var det rundt 2000 barn. For meg var det viktig å skape aktiviteter for barna, gi dem noe som ga dem glede, mening og innhold i dagen. Vi prøvde å skape en arena hvor de fikk være sammen med andre barn. Det var viktig å bryte med det triste og monotone. Aktivitet fremmer helse, og forebygger traumer, sier Grete.

LES PÅ PLUSS: PST overvåker islamister i Trøndelag

Hun merket at aktivitetene ble et viktig innhold i dagen for ungene.

– De fikk noe å glede seg til, noe å snakke om, noe å oppleve, en happening, noen å være sammen med, rope og snakke. Aktivitetene ble en pause fra krig, terror, flukt, fangenskap og ondskap, sier Grete, som mener det er viktig at barn bare får være barn en stund i livet.

Leiren

– Flyktningleiren var etablert av FN. Hele campen besto av yezidier, totalt 12000 fordelt på to leire ved siden av hverandre, som alle bodde i telt. Det var en sjef på 12000, og flere ulike hjelpeorganisasjoner som ville bidra med hjelp, forteller hun.

LES ADRESSA DOKUMENT: Hellig overbevist

Flyktningleiren ligger cirka tre og en halv time fra den kurdiske storbyen Erbil, og ikke langt fra den tyrkiske og syriske grensen. Nærmeste by var Zaxo (Zakho) cirka 40 kilometer unna.

– Den lå i ødemarka. Det var ingenting der, bare jord og leire. På dagtid kom temperaturen opp i rundt 43 varmegrader, forteller Grete.

Hjelpe på annen måte

Det er ikke første gang hun drar til Nord-Irak for å hjelpe. I desember 2014 var hun der med hjelpesendinger fra Norge. Da delte hun ut klær.

– Jeg ønsket å bidra på en annen måte. Det var da jeg kom i kontakt med den svenske organisasjonen Joint Help for Kurdistan (JHF), som er en paraplyorganisasjon dannet av Swedish Specialist Hospital. De fleste som jobbet der var helsepersonell og frivillige, forklarer hun.

LES PÅ PLUSS: Joseph fra Trondheim dro i hellig krig i Syria og ble drept

Organisasjonen driftet en klinikk for innsamlede midler, som hadde rundt 130 til 170 pasienter hver dag. Mange av pasientene hadde skader fra krigshandlinger. Andre slet med små plager som skabb og lus.

– Hver morgen satt det rundt 20 til 30 pasienter i kø. Det var flere jenter der som hadde sittet i fangenskap hos Den islamske staten (IS), før de klarte å rømme, forteller Grete Ulvesli.

Tegninger

Barna bodde i telt sammen med sine foreldre. Skolebarna hadde en organisert hverdag, men de barna Grete og en mannlig kollega skulle aktivisere, dukket som regel bare opp når leken var satt i gang. Som regel var de fra tyve til tredve barn, men andre ganger helt opp i 70 stykk.

– Vi tegnet mye. Barna tegnet ofte fjell, blomster, eller et slags tempel, eller politiske symboler. Fotball var en annen populær aktivitet. De fleste holdt med Real Madrid eller Barcelona, forteller hun.

Elsker du IS?

I en rapport skrevet for organisasjonen Help for Kurdistan (JHF) står det flere historier fra barn som har vært fanget av IS.

– Spørsmål: Hva sa IS til deg hver morgen? Nazo 5 år: Elsker du IS? Spørsmål: Og hva svarte du? Nazo: Jeg lagde en liten lyd som nei med munnen, akkurat som et lite insekt på en blomst. Spørsmål: Hvorfor likte du dem ikke? Nazo: De hadde stygt skjegg

Grete lengter tilbake til barna, og håper at hun snart kan reise tilbake igjen.

– Jeg tenker mye på barna, på fremtiden deres, men jeg tenker også mye på soldatene som kjemper mot Den islamske staten. De sloss uten lønn, de trenger våpen, sier hun.

IS har drept fire av hans slektninger

At noen velger å reise til Kurdistan for å hjelpe en hardt prøvet befolkningen, er et lyspunkt i en tung tid for Hariwan Guli og familien.

Han setter stor pris på at Grete Ulvesli, som han møtte første gang som asylsøker i 2003, har brukt ferien på å hjelpe kurdiske barn.

– Hun har gjort en kjempejobb. Folk i Kurdistan trenger hjelp, og spesielt barna. Foreldrene har mye å tenke på, så barna trenger å bli aktivisert, sier Guli.

Kurderen fra Irak kom til Trondheim for mer enn tolv år siden. Her bor han med sin nærmeste familie. Gulis familie tilhører ikke yezidi-minoriteten, men er likevel hardt rammet. Vissheten om den usikre situasjonen venner og slektninger lever under, gjør dagene på Heimdal i Trondheim vanskelige. I november i fjor mistet han sin fjerde slektning, også han kjempet mot IS.

– Han var den første til å ønske oss velkommen når vi landet på flyplassen på ferie i Kurdistan. Han besøkte oss ofte og tilbrakte mye tid med oss. Den 18. november i fjor mistet vi ham. Han var en dyktig general, men ble drept i krigen mot IS, sier Guli.

Sammen med andre trønderske kurdere demonstrerte han mot IS på Torvet i Trondheim i fjor høst. I tillegg har to millioner flyktninger strømmet til fra Syria og Irak etter hvert som IS har tatt kontroll over nye områder.

– Det er veldig vondt. Situasjonen der kan forandre seg så fort at du ikke tror det. IS har ødelagt livet til hundretusener. De får ikke nok hjelp. Jeg håper det blir bedre.