– Det oppleves som fryktelig kjedelig. Her er det gjort en veldig unødvendig feil. Jeg har ikke lyst til å betale ett år for det, sier Skogvold Rygg.

Helt siden andre året på videregående hvor hun fikk mulighet til å skjære i et grisehjerte, har hun visst at det var lege og kirurg hun ville bli.

I fire år har hun tatt opp eksamener fra videregående for å sikre seg flest mulig seksere. I tillegg har hun de to siste årene studert ved NTNU. I år fullførte hun faget Ledelse i praksis. Dermed hadde hun sanket 66,8 studiepoeng, nok til å komme inn på det populære medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø.

Menneskelig svikt

Men studiepoengene fra NTNU kom aldri med i betraktningen da Skogvold Rygg søkte.

– Grunnet menneskelig svikt hos NTNU har protokollen for dette emnet blitt liggende på et kontor hos noen som ikke var til stede, dermed fikk alle deltakere karakteren sin for sent, skriver Roar Brattås, studiekonsulent ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.

I et brev som Skogvold Rygg mottok for å sende videre til inntakskontoret, skriver Brattås at han håper de kan motta studentens informasjon etter fristen, «da universitetets feilgrep ikke skal gå utover våre studenter, og hun også var helt uskyldig i dette».

Skogvold Rygg leverte sin oppgave på Ledelse i praksis 6. juni, og sensuren skulle være klar i løpet av tre uker. Da Skogvold Rygg i begynnelsen av juli begynte å etterlyste sensuren, kom hun ingen vei i NTNU-systemet.

Etter fristen

– Jeg ringte rundt, men fikk til svar at det var ingen ting de kunne gjøre. Jeg måtte bare vente. Etter hvert fikk jeg tak i foreleseren min, og da fikk jeg vite at sensuren hadde blitt liggende på et kontor, og at vedkommende som skulle sende det ut hadde dratt på ferie, forteller Skogvold Rygg.

Hun reagerer veldig på at NTNU ikke har systemer som sikrer at det ikke skjer slike feil.

– Det å få sensuren til riktig tid er jo avgjørende når du skal søke videre. Jeg er sikkert ikke den eneste som er rammet av dette, sier hun.

I en hylle

– I dette tilfellet ble resultatene fra sensor sendt inn til en person som var på ferie. Der ble det liggende i en hylle i to uker. Det er selvsagt veldig beklagelig, sier Brattås til Adresseavisen.

Han sier at de har rutiner som skal sikre at slikt ikke skjer, men at det i dette tilfellet skjedde en glipp.

– Jeg synes det er forferdelig trist hvis hun ikke får studieplass. Det er en av de verste konsekvensene av en slik tabbe, sier Brattås, som sier de gjorde det de kunne for å hjelpe Skogvold Rygg da feilen ble oppdaget.

Har klaget

Da sensuren ble ettersendt til inntakskontoret ved Universitetet i Oslo sammen med en bekreftelse fra NTNU på at feilen var deres, regnet Skogvold Rygg med at det skulle ordne seg.

– Vi er vant til å ha så mange rettigheter i Norge, så jeg tenkte at dette var en feil som det ville bli rettet opp i. Men så fikk jeg beskjed fra Universitetet i Oslo, som er min saksbehandler, at jeg ikke fikk delta i hovedopptaket, fordi dette kom etter fristen, sier Skogvold Rygg.

Nå har hun klaget på opptaket.

Suppleringsopptak

Avdelingsdirektør ved avdeling for fagstøtte ved Universitetet i Oslo, Monica R. Bakken, bekrefter at saken til Skogvold Rygg skal behandles i Nasjonal klagenemnd i september. På generelt grunnlag sier hun at Universitetet forholder seg til nasjonale retningslinjer for behandling av slike saker.

– Hvis forholdet skyldes feil hos tredje part, bør dette tas hensyn til, og søker får konkurrere fra den dato riktig dokumentasjon er mottatt hos saksbehandler, skriver hun i en mail.

Det innebærer at Skogvold Rygg kan konkurrere i suppleringsopptak. Men på medisin er det sjelden ledige studieplasser etter hovedopptaket, fordi studiet er så populært.

– I beste fall kan jeg reise til Tromsø og starte studiet i midten av september. Men de har fylt opp studieplassene, og det er ikke sikkert de vil ta inn flere studenter. Da må jeg vente ett år til, sier hun.

Skogvold Rygg er usikker på hva hun skal gjøre fremover. Nå har hun flyttet hjem til foreldrene i Steinkjer.

– Hvis jeg ikke kommer inn, vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke lyst til å kaste bort et helt år, sier hun.