Det er en tidlig mandag morgen i januar og teksten slår mot meg når jeg sjekker mobilen.
«The Man On The Ferry!», har en annen venninne fulgt opp sekunder senere. Jeg er mer på «Leaving No Traces», svarer jeg, mens jeg spiller albumet høyt i stua for første gang. Slik fortsetter tråden til samtlige spor er blitt dratt frem som nye høydepunkt underveis i første avspilling, mens entusiasmen sprer seg på nettet, og ivrige anmelderne kaster femmere og seksere etter kvintetten.
LES ANMELDELSE: Grøssende bra
Det har aldri vært artigere å kåre årets beste album. 2014 preges av oppsiktsvekkende mange norske høydepunkter, og feministen i meg gleder seg dessuten over at det i høy grad er kvinnelige artister som dominerer årslistene. Likevel er det ingen tvil om hvilket album som troner øverst. Foran «St. Vincent» og Marit Larsens umiddelbare «When The Morning Comes», står «Silent Treatment» – et album som har fulgt meg tett hele året gjennom. Offline på mobilen har Highasakite blitt med overalt. På vei til jobb, skole, på reiser og fest. Albumet har blitt en del av hverdagen og farget øyeblikkene jeg i utgangs-punktet ikke ville trukket frem som viktige. Nå har albumet blitt en del av minnene, og føles like betydningsfullt som spesifikke hendelser fra året som har gått.
Ingenting å trekke for på Pstereo
Fra vokalist Ingrid Helene Håviks forsiktige strofe «Lover, where do you live» åpner albumet, føres man inn i en verden styrt av savn, selvforakt («Am I the real Darth Vader?») og naive miljøskildringer («Hiroshima»), akkompagnert av et lekent og spektakulært lydbilde. Det er tekster man kan kjenne seg igjen i, samtidig som ærligheten bak strofene er beundringsverdig modige. Metaforene bindes sammen i en pakke hvor strofene skifter mellom å sveve høyt og slå som knyttnever i magen, og det er nesten ikke til å fatte at det en gang så lille, sjenerte bandet som startet i skyggen av Pelbo og Your Headlights Are On, har skapt noe så majestetisk.
Dag 1: Ole Jacob Hoel velger seg Temples
Det er blitt skrevet mye om Håviks utvikling som låtskriver, og det imponerende samspillet mellom bandmedlemmene. Bandet har fortalt om en vanskelig innspillingsprosess, hvor de ønsket å løfte hverandres kvaliteter og tilføre eget særpreg – samtidig som de ønsket å ta vare på Håvik sine låtskisser. Et illustrerende øyeblikk på plata er når Håvik synger «I, the hand grenade», mens trommene og synthene ljomer som forsterkende pistolskudd i bakgrunnen. For meg står disse sekundene som et eksempel på hvordan ideene bak låtene virkelig trer fram i lyset på det endelige resultatet.
Når Highasakite nå kan skryte av at «Silent Treatment» er det mest spilte albumet på Wimp i 2014, bør de samtidig belønnes for at de aldri valgte noen enkle løsninger underveis. Uten kompromisser har de vokst og løftet hverandre til svimlende, nye høyder. Vi som lyttere er bare heldige som har fått være med på flyturen.
SARAH WINONA SORTLAND
Sarah Winona Sortlands topp fem fra 2014:
1. Highasakite - Silent Treatment (Spotify / Wimp)
2. St. Vincent - St. Vincent (Spotify / Wimp)
3. Marit Larsen - When the Morning Comes (Spotify / Wimp)
4. Angel Olsen - Burn Your Fire For No Witness (Spotify / Wimp)