I vår ble det gjennomført et flyktningprosjekt ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU, ut fra ønsket om å åpne universitetets dører til samfunnet. Prosjektet var knyttet til praktisk eksamen i emnet teaterproduksjon, og målet var å utvikle strategier for inkluderende publikumsutvikling. 36 bachelorstudenter ved Program for drama/teater oppførte fire scenetekster av Bertolt Brecht. For unge NTNU-studenter var dette en stor utfordring. Tekstene bød på mange blandede følelser og handlinger, og de var ikke lette å iscenesette.

Gjennom et oppgjør med den klassiske måten å fremføre teater på, håpet Brecht å forandre publikums meninger. Brechts mål var ikke å spille på publikums følelser, men at de gjennom god underholdning skulle gjennomskue virkeligheten utenfor scenen og oppdage hvordan den er menneskeskapt, og derfor mulig å endre. De menneskelige dilemmaene Brecht stiller opp er dagsaktuelle: Mødres kamp for å beskytte barna mot vold, behovet for tilhørighet og respekt, konsekvensene ved å være god mot andre og pengenes betydning for handlinger og valg. Alt dette er relevant i verden i dag.

I slutten av mai ble de ferdige forestillingene vist på Dragvoll campus, presentert som en Brechtfestival. For å utvikle relasjon til nytt, flerkulturelt publikumssegment var det i forkant avholdt felles arrangementer i samarbeid med Trondheim kommunes kvalifiseringssenter for nyankomne innvandrere og flyktninger, INN. Det ble et lærerikt eksperiment. Seksten teaterforestillinger ble spilt for publikum over fire dager. Alle fire scenetekster hadde sterke kvinnelige hovedpersoner som utsettes for ekstremt stress og blir tvunget til å handle under vanskelige omstendigheter.

«Mor Courage» og barna hennes var det stykket som fanget størst oppmerksomhet hos publikum. Stykket reflekterer hvordan det er under krig, og hvordan krig og elendighet påvirker menneskene under krig. Det er et meget kjent drama, og studentene som fremførte dette, gjorde en eksepsjonell jobb med musikk og stor kreativitet. I forestillingen «Det gode mennesket fra Sezuan» viste studentene lojaliteten inspirert av den asiatiske levemåten. De fikk fram den vakre orientalske atmosfæren. Enakteren «Fru Carrars gevær» var skrevet i en mer dramatisk form. Studentene løste dette med episke grep, inspirert av Trøndelag Teaters suksessforestilling Doppler. Den siste forestillingen «Den kaukasiske krittsirkelen» handlet om hvordan en kvinnes kjærlighet til et barn vokser frem gjennom å overkomme motstand og vanskelige valg.

De fire sceniske universene viste hvordan metaforikk og kunstneriske virkemidler, kan skape rom for affektive og kognitive perspektiver i forhold til dagens virkelighet. Det ble en nøkkel for mange av studentene at de først måtte forberede en sosial kveld med flyktningene, for så å skulle forestille seg de samme ungdommene som en del av publikum senere.

Som del av prosjektet ble det opprettet en praksisavtale med syriske Rafik Koshaha. Sammen med prosjektleder Ellen Foyn Bruun, andre NTNU-ansatte og Trondheim kommune ble det påbegynt et givende samarbeid som skapte grobunn for mer utveksling og dialog i fremtiden. Brechts scenetekster fungerte som faglig ramme og fellesrom for utvekslingen. Det å ha et «felles tredje» i det kunstneriske rommet og Brechts teatersyn medvirket til å skape trygghet i prosjektet. Hverdagens tøffe dilemmaer ble løftet og fikk nye perspektiver gjennom kunstnerisk praksisen og poetiske distansering i Brechts ånd. Vi ønsker å anerkjenne prosjektets verdi som innovativ universitetspedagogikk som inndrar studentene aktivt i å skape nye scenekunstneriske praksiser som styrker humanioras samfunnsoppdrag.