Adresseavisen mener

Yrkesfagene fortjener nytenking

Høyre og Arbeiderpartiet går inn for en fondsordning for å sikre flere lærlingplasser. De bør lære av problemene med den danske ordningen.

Bare to tredeler av yrkesfagelevene i Sør-Trøndelag fikk lærlingplass i 2016. Nå er det behov for nytenking. 

Saken oppdateres.

Mangelen på lærlingplasser er en hovedårsak til at mange elever ikke får fullført utdanningen sin. Bare to tredeler av yrkesfagelevene i Sør-Trøndelag fikk lærlingplass i 2016, skrev Adresseavisen mandag. Konsekvensen kan være at flere unge faller utenfor arbeidsmarkedet. Det har lenge blitt snakket om at situasjonen må forbedres, men problemene er ikke løst. Nytenking er påkrevet.

Da er det positivt at både Høyre og Arbeiderpartiet nå går inn for å teste ut en ordning hvor arbeidsgivere bidrar til et fond som brukes til å finansiere lærlingplasser. Utbetalingene fra fondet kommer i tillegg til tilskudd fra staten. Hensikten er at flere bedrifter skal ta inn lærlinger og at kostnadene ved å tilby lærlingplasser fordeles på en mer rettferdig måte. Forbildet for ordningen er det danske Arbejdsgivernes Uddannelsesbidrag.

Den danske ordningen er ikke uten barnesykdommer. Det er fremdeles er mangel på lærlingplasser for danske yrkesfagelever. Det bør ikke forhindre at en fondsordning prøves ut her. Problemene med den danske ordningen trenger ikke å oppstå i Norge. Vi bør allikevel lære av dem. Ellers kan fondsordningen bli nok et velment forsøk på historiens skraphaug.

Den liberale, danske tankesmien Cepos hevder at den danske ordningen er for dyr for bedriftene, og at den høye prislappen forklarer mangelen på lærlingplasser. Lærlinglønnen i Danmark er betraktelig høyere enn den norske. En norsk variant har dermed bedre forutsetninger for å lykkes.

Det venstreradikale partiet Enhedslisten har kritisert ordningen for at bedrifter som ikke tar imot lærlinger, ikke får svi nok. Det er en kritikk norske politikere kan se bort fra. Innbetalingene til fondet bør være høye nok til å sikre at bedrifter som bidrar til å utdanne framtidens arbeidskraft, får en tilstrekkelig kompensasjon, men ikke høyere. Å bruke fondsordningen til å straffe bedrifter, vil gjøre den upopulær. Da kan den fort bli kortvarig.

En fondsordning kan være et positivt tiltak. Det forutsetter at den utformes med omhu. Verken yrkesfagelevene eller arbeidsgiverne vil være tjent med et mislykket eksperiment.

På forsiden nå