Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 121: Bygning ombygd til å bli kronen på restaurantverket til han som eide det. Han hadde flere bygninger med tilsvarende funksjon. Det gikk dessverre ikke så bra med kronen, men den står der fremdeles.
Spørsmål 122: Nr 2 til venstre som 19-åring og ble nasjonal. Seinere sentralt flere ganger og ble til slutt internasjonal. Egentlig ikke trondhjemmer, men det er her karrieren er gjort. Det er det satt pris på.
Spørsmål 123: Hus på tomt med vannkontakt bygd av eier av mange transportenheter, men som ikke bor der lenger. Nå er det mange som er der av og til for å treffes, men uten å bo der. Utenfor står en dame som danser, men ikke får slippe inn.
Spørsmål 124: Åpent rektangulært område med navn etter tidligere funksjon, men ikke navn tatt fra nærmeste bygning. Daglig går mange gjennom. Har en kort periode i flere år blitt brukt til aktivitet som godt kan assosieres med navnet. Det kan også gi eventyrassosiasjon.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 30:
Spørsmål 117: Den yngste og korteste i familien, selv om den vokste og ble lengre på sine siste år. Ble den første som ble tatt bort, rett etter at de ble fire i samme familie med et nytt, men likevel gammelt medlem. Ble erstattet av en som gjorde det samme, men uten å bli like populær.
Singsakertrikken
Singsakerlinja var den siste sporveislinja som ble åpnet, i 1927. Den gikk mellom Jernbanestasjonen og øvre Singsaker. Den tok av fra hovedlinja gjennom byen ved Studentersamfundet og gikk oppover Klostergt, Christian Fredriks gt og Eidsvollsgt. De første åra til krysset Tyholtvn/Ankers gt, i 1935 forlenget til krysset Tyholtvn/Asbjørnsens gt. På begge disse endeholdeplassene måtte den snu uten vendesløyfe. På linje 3 gikk derfor bare de gamle toretningstrikker, med et rangeringsspor for tilhengere på endeholdeplassen. Singsakerlinja var den korteste av de tre sporveislinjene Trondheim Sporvei hadde. Den hadde linjenr 3.
I 1955 ble linja forlenget med sløyfe rundt Rosenborg, og da kunne også de nye enretningstrikkene gå her. Linja fikk etter hvert kallenavnet «Pelsekspressen»; mange s k «velstående» fruer på Øvre og Nedre Singsaker brukte trikken når de skulle til byen.
To år etter at den private Graakalbanen (satt i drift 1924) ble del av Trondheim Sporvei, ble linje 3 lagt ned – høsten 1968. Det var den første linja som ble avviklet, og var starten på å legge ned trikkedriften i Trondheim. Singsakerlinja ble erstattet med buss, som i flere år gikk den samme traseen. Den ble mindre populær; mange i området savnet trikken.
Spørsmål 118: Naturmråde omgjort til nesten det motsatte av hva det var, men det tok mange år før resultatet vistes. I dag er vi glad for at det ble gjort, og navnet på området er fra ham som fikk gjennomført det. Han hadde også en annen og helt forskjellig kompetanse, og denne kompetansen er konkretisert også i etterfølgende slektsledd. Han fikk ikke brukt kompetansen sin så lenge.
Elsterparken
Ilabergene var fra naturens side nokså fri for vegetasjon. Kristian Mandrup Elster d e (1841-81) kom hit som forstmann i 1873, og ble assistent for forstmester Johannes Schiøtz. Elster var sterkt delaktig i beplantningen av Ilabergene. Han fikk imidlertid lungebetennelse under dette arbeidet og døde allerede i 1881, bare 40 år gammel. Da var arbeidet godt i gang. Navnet hans er for alltid knytta til arbeidet han gjorde her.
Han var også forfatter, men rakk dessverre ikke å skrive mye. Romanen «Farlige folk» kom posthumt i 1881. Romanen er en ironisk og satirisk skildring av religiøst, politisk og sosialt liv i en liten kystby. Hans sønn, Kristian Elster d y (1881-1947) var en betydelig forfatter og litteraturkritiker. Og hans sønn igjen, Torolf Elster (1911-2006), var kringkastingssjef og også forfatter.
Spørsmål 119: Hjemlig bygård for farende folk, gjerne fra bygdene. Først uten hjørne, så rundet den hjørnet med servering også for ikkefarende i hjørnet med trafikktravel utsikt. Ny eier ga den et enda mer hjemlig navn.
Trønderheimen, nå Hotell Trondheim
Den eldste delen av hotellet med front ut mot Prinsens gt ble åpnet i 1913, arkitekt var Johan Osnes, kjent for flere jugendbygninger i byen. I 1917 solgte eieren, klokker Aksel Stene, hotellet til L/L Trønderheimen, som ga hotellet samme navn som laget. På slutten av 1950-tallet ble hotellet utbygd på hjørnetomta Prinsens gt / Kongens gt da den toetasjes tregården der ble revet, arkitekt denne gangen var Roar Tønseth sr. Både hovedbygning og hovedinngang ble nå mot Kongens gt. I 2. etasje på hjørnet ble det innredet en stor kafeteria med god utsikt over det travle Prinsenkrysset. I tillegg til tilreisende, brukte mange trondhjemmere denne kafeteriaen, bl a som stamsted for å møtes til lunsj.
Den eldste delen av bygningene mot Prinsens gate ble ombygd i 1968, fremdeles med Roar Tønseth sr som arkitekt. Olav Thon kjøpte hotellet i 1986 og hotellet fikk sitt nåværende navn, Trondheim Hotell i 2005. Det er nå en del av Thon-hotellkjeden.
Spørsmål 120: To på en kunnskapsstabel, evig opptatt av hverandre. Begge har samme statussymbol. Den ene mangler en av et par.
«Studenten i den gamle stad», skulptur øverst i Nordre gt
Skulpturen ble satt opp i 1996 etter initiativ fra og innsamling blant tidligere NTH-studenter som en hilsen og takk til Trondheim som studentby. Skulpturen er formet av Nils Aas (1933 – 2004) og framstiller en dresskledd mannlig student med studentlue som løfter og bærer en festkledd ung kvinne, også med studentlue, i sine armer. De to ser intenst på hverandre og har ikke blikk for noen andre. Sannsynligvis er de i avslutningsfasen av en fest – kanskje et festmøte på Studentersamfundet – på vei hjem til en hybel? Hun har i alle fall allerede mistet den ene skoa.
Hun kan også være en av de mange «Trondhjems-pian» som har vært med på å befolke industristeder og byer med teknologibedrifter omring i landet. Sokkelen er formet som en bokstabel; muligens lærebøker i matematikk, fysikk og kjemi.
Skulpturen står på en fremtredende plass øverst i Nordre gt, det typiske strøket i byen. Skulpturen ble imidlertid kritisert av noen da den ble avduket og gjort synlig. De mener den uttrykker et tradisjonelt og fortidig syn på kjønnsroller og fordums NTH-studenters væremåte og status. Men det var kanskje hensikten?
Ukens vinner:
Vinner av ukens rebus er Inger Johanne Bjørnerud Lian, 7097 Saupstad. Vi gratulerer!
Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!