Elektrikeren tok et overraskende valg

Per Steinar Mikkelsen (77) er både elektriker og linjemontør, men på sine eldre dager har han trukket i prestekjole.

Per Steinar Mikkelsen.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

Prestevikaren var leder ved Tanamarka Energipark før han pensjonerte seg.

- Nå er jeg på rett hylle i livet. Jeg stortrives i kirken, sier Mikkelsen.

Per Steinar stortrives i menighetene. Her foran Egge kirke.  Foto: LEIF ARNE HOLME

- Brennende engasjement

Sjefen hans, prost Gustav Danielsen i Stiklestad prosti, kjenner ikke til andre elektrikere som har vært prestevikarer.

- Jeg ble kjent med Mikkelsen allerede rundt 1970 før jeg dro fra Steinkjer for å studere. Allerede den gangen gikk han aktivt inn i frivillige kristen virksomhet, og det har han fortsatt med gjennom en årrekke, så selv om han ikke har formell kompetanse som prest, så har han stor realkompetanse, og et brennende engasjement. Og i tillegg er han en svært trivelig kar som har gode kvaliteter i det å møte folk. Derfor bruker jeg han gjerne som prestevikar.

Som elektriker ordnet presten med lyset i Egge kirke.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Elektriker og linjemontør

Per Steinar Mikkelsen kom til Steinkjer i 1968.

- Da jeg var ferdig med utdannelsen og militæret i 1968 fikk jeg jobb ved transformatorfabrikken der hvor Trønder-Avisa holder til i dag. Men etter bare ett år ble bedriften solgt, og jeg måtte bytte jobb.

Da dro Per Steinar til det lokale e-verket i Ås i Akershus.

- Jeg var der i over 4 år, og på den tiden rakk jeg å ta pedagogisk oppæring på kveldstid. Jeg flyttet tilbake til Steinkjer i 1973 og ble ansatt ved Egge videregående skole som faglærer i elektrofag.

LES MER: - Ingen trenger å være alene hvis de ikke ønsker det

Etter ett år i Steinkjer fikk han permisjon for å jobbe på linja til NTE sammen med montørene.

- Etter hvert hadde jeg fagbrev både som elektriker og linjemontør, eller det som i dag heter energimontør. Jeg hadde lyst til å ha begge bakgrunner når jeg underviste på yrkesskolen.

Mikkelsen likte undervisning, og spesielt godt å holde på med kursvirksomhet.

- Det gjaldt blant annet arbeid på høyspentlinja mens det er spenning på, såkalt AUS. Dette holdt jeg på med som lærer fra 1975 til 1998 da skolen opprettet opplæringssenteret Tranamarka Energipark. Der fortsatte jeg med kurs som daglig leder. Jeg ble der frem til jeg pensjonerte meg i 2009.

Per Steinar vil holde på som prestevikar så lenge han kan.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Godkjent av biskopen

Det var på slutten av 1990-tallet at Per Steinar holdt sin første gudstjeneste i Mære kirke.

Det var behov for vikarprester og i 2011 fikk jeg brev fra biskopen om at jeg hadde fått fullmakt som prest i ett år.

- Jeg kan utføre nattverden, dåp og begravelse, men ikke vielse fordi der er det en juridisk bit. Men jeg kan ta det samme kurset som ordførerne rundt om har vært gjennom.

LES MER: – Har reddet oss fra det store sammenbruddet

Per Steinar er en av flere pensjonister som får en liste fra prosten på hva de mangler av prester.

- De to andre som er med er ordinære prester. Derfor venter jeg noen uker før jeg svarer om jeg kan ta gudstjenesten. Jeg mener menigheten skal få nyte godt av de som er utdannet prester først.

Per Steinar Mikkelsen har hatt mange oppdrag i kirken, både som prest, oppleser og musiker.   Foto: Stein Anders Larsen

Tok oppgjør med fortiden

Per Steinar Mikkelsen vokste opp i en konservativ familie og et konservativt miljø. Det har vært både positivt og negativt.

- Jeg har nok i voksen alder måttet ta en god del oppgjør med mye av det jeg har stått for tidligere. Problemer oppstår når du har så sterk tru at du skremmer folk. Jeg hadde nok det før. Jeg sier som Halvdan Sivertsen gjør i en av sangene sine: Tru kan gjør oss redde for hverandre.

Per Steinar har kone, to barn og tre barnebarn, og bor på det det han selv mener er den flotteste tomta i byen. Plassen er Jæktholmen helt ytterst mot sjøen og rett ved siden småbåthavna. Når han ikke er vikar for presten, reiser han og kona land og strand rundt i bobilen om sommeren.

- Jeg er vikarprest i mange kirker og menigheter. Da jeg holdt gudstjeneste på en institusjon i påska, skulle en annen lese teksten. Da spurte jeg en av karene som ikke fulgte helt med om han kunne høre hva jeg sa. Nei, sa han, «De e itj så fali, æ veit ka du kjæm te å sei».

Per Steinar har begynt på talen han skal holde i Beitstad på grunnlovsdagen.   Foto: LEIF ARNE HOLME

Prest på 17. mai

Nå har supervikaren allerede begynt på prekenen han skal holde på selveste nasjonaldagen.

- Jeg gleder meg til 17. mai i Beitstad. Jeg har tenkt å ta utgangspunkt i det som skjedde i 1814, og det å ta de riktige valgene og bruke det som bakgrunn. Jeg håper å få med noen i menigheten til å medvirke i gudstjenesten. Det er jo en veldig spesiell dag.

Per Steinar liker liturgien godt.

- Og så er nattverden fin, for ikke å snakke om dåp. Hver ting har sin sjarm.

Per Steinar og kona Sylvia.  Foto: LEIF ARNE HOLME

- Synes det er skummelt

Den livsbejaende 77-åringen er evig optimist og synes pensjonisttiden er herlig.

- Jeg bruker å fleipe med at hvis jeg skal ha det bedre enn det jeg har det nå så vet jeg ikke hvordan det skal bli. Jeg blir beskyldt for at jeg er for mye optimistisk. Men det er viktig for meg. Det er ikke det samme som at jeg ikke ser det negative, men det er nok folk som ser det negative og da kan jeg få lov til å ha den positive vinklingen.

Kona Sylvia er helt med på det meste Per Steinar gjør, men hun går ikke i mannens gudstjenester.

- Hun synes det er skummelt, sier Per Steinar.

Per Steinar og konfirmantene.  Foto: Stein Anders Larsen

Skrikende prestemangel

Den norske kirke har en ordning for godt voksne personer som kan søke om godkjenning som prest uten formell kompetanse, og det er flere med ulik bakgrunn som avhjelper prestemangelen. Men prost Gustav Danielsen sier kirken også trenger flere unge som vil satse på prestetjeneste i årene framover.

- Prestemangelen er stor. Da jeg selv begynte å studere i 1972 var vi ca. 150 som startet. Som født i 1951 tilhører jeg nå avgangsklassen. De siste årene har tallet på nye studenter vært rundt 50, så dette gir en stor ubalanse mellom oss som holder på å slutte og de som skal overta. Det positive er at mange skifter yrkesvei midt i livet, så bare i Stiklestad prosti er det i løpet av knapt 10 år kommet 6 prester på den måten. I tillegg har det i samme periode kommet 2 tyske, 2 danske og 2 islandske prester hit. Dermed har vi stort sett fått prestetjenesten til å fungere. Men det er sterkt ønskelig at flere unge satser på prestetjeneste i årene framover. Tilgangen på utenlandske prester har stanset opp, så vi må i større grad selv ta ansvar for å få utdannet de prestene vi trenger, sier prost Gustav Danielsen i Stiklestad prosti.

På forsiden nå