Sosiale klasser får ulike barnevernstiltak

Familier fra lavere sosial klasse ender i større grad opp med barn i fosterhjem, mens de fra høyere sosial klasse får i større grad barna plassert på institusjon.

Aldersfordelingen blant barna tyder på at barnevernet kommer tidligere på banen i familier med lav sosial klasse. Illustrasjonsfoto: Shutterstock 

Saken oppdateres.

Det viser ny, unik forskning som nå publiseres i boka «Det nye barnevernet» som blant annet Hist og Nordlands- forskning står bak.

–Vår forskning er banebrytende. I Norge har man så langt bare brukt faktorer som utdanning og inntekt, men fordi vi har intervjuet foreldrene, kan vi nå bruke en mer nyansert klasseinndeling, sier professor Graham Clifford ved Hist.

Tydelig sammenheng

Til «høyere klasse» hører kategoriene faglige og administrative ledere og selvsysselsatte og lavere funksjonærer.

Til «lavere klasse» hører kategoriene arbeiderklassen og ikke-sysselsatte, altså folk utenfor arbeidslivet.

Utvalget består av 460 familier der mors sosiale klasse er oppgitt, og tallene viser en klar sammenheng: De i lavest sosial klasse får i større grad barna plassert i fosterhjem, mens de i høy klasse får i større grad barna plassert på institusjon. Det er første gang man ser denne sammenhengen i et så stort utvalg, ifølge forskerne.

Aldersfordelingen blant barna tyder på at barnevernet kommer tidligere på banen i familier med lav sosial klasse, mens de kommer senere inn i de med høyere klasse.

–Når barnet er eldre, er plassering på institusjon mer aktuelt enn plassering i fosterhjem. Vi kan ikke slå fast at barnevernet burde vært tidligere på banen i de med høyere klasse, men det er en mulig tolkning, sier professor Edgar Marthinsen.

– Forskjellsbehandler ansatte i barnevernet foreldre fra ulike klasser?

– Utifra materialet i «Det nye barnevernet» kan vi ikke si at barnevernet diskriminerer på bakgrunn av sosial klasse. Men jeg har gjort en følgestudie der jeg intervjuer ansatte ved fire ulike barnevernkontor. De forteller at de jobber annereldes opp mot foreldre som de selv oppfatter å ha høyere sosial status enn andre. De sier de er mer grundige i saksbehandlingen og i beslutningsprosessen. Det skyldes at høystatusforeldre har mer ressurser og nettverk slik at de kan ettergå de avgjørelsene som tas mer enn de med lav status. Jeg oppfatter ikke at forskjellsbehandlingen skjer veldig bevisst, sier førsteamanuensis Bente Kojan.

– Man må spørre seg om man reagerer likt i møte med en uføretrygdet mor og i møte med en mor med høy utdanning og god inntekt, supplerer Marthinsen.

-Bli flinkere til å informere

Han sier et mulig tiltak kan være at barnevernet må bli flinkere til å informere om sine tilbud, slik at også de med høyere sosial klasse vet om mulighetene tidligere enn i dag.

– Samtidig er det ingen automatikk i at alt blir bedre bare barnevernet kommer tidlig inn, innvender prosjektlederen, professor Willy Lichtwarck ved Nordlandsforskning.

Heller ikke Lichtwarck mener det er grunnlag for å konkludere med at ansatte i barnevernet behandler folk fra forskjellige klasser ulikt utifra dataene til «Det nye barnevernet».

Større forhandlingsevne

Sosial klasse gir også utslag i om plassering utenfor hjemmet skjer på frivillig basis eller ikke. Den øverste sosiale klassen ble enig med barnevernet om plassering utenfor hjemmet i 45 prosent av tilfellene, mens dette gjelder bare for 10 prosent av mødrene som ikke er sysselsatte.

– Undersøkelsen viser at de med høy klasse trolig har større evne til å forhandle med barnevernet i forbindelse med plassering, eventuelt at barnevernet er mer innstilte på å forhandle med disse foreldrene, konkluderer forskerne i boken «Det nye barnevernet».

Edgar Mathinsen 

Edgar Mathinsen 

På forsiden nå