I dagens utgave av Ukeadressa forteller Arbeiderpartiets mest sannsynlige nye leder om sitt trønderske opphav.

Bestefaren Jonas Henry Støre kom fra Levanger, der faren Paul Edvart Støre (Jonas Gahr Støres oldefar) var ordfører for Høyre i flere perioder fram mot 1900. Gården Støre, som familien har navnet sitt fra, ligger i Skogn, rundt en mil sør for Levanger sentrum.

Ukjente røtter

– Min far og farfar snakket aldri om familiens nordtrønderske røtter, forteller Støre. Først som voksen, på reiser i fylket, ble han gjort oppmerksom på familiens tilknytning til landsdelen. I 2011 besøkte han også slektsgården som troner høyt og fritt mot himmelen, med utsikt over Trondheims-fjorden.

Besøket gjorde inntrykk, og Støre innrømmer i dag at Trøndelag er blitt en del av identiteten hans. Landsdelen vekker følelser som handler om tilhørighet. Situasjonen til dagens eiere, Camilla og Torbjørn Støre, opptar ham også:

– Vi må ta vare på norsk landbruk som er en stor næring, og legge til rette for at vi kan fortsette å produsere vår egen mat. Vi må lytte til bøndene, sier han.

Klokt, sier Aarebrot

Professor Frank Aarebrot synes det er klokt av Jonas Gahr Støre å søke etter sine trønderske røtter, som en motvekt til identiteten som rikmannssønn fra Oslo vest.

– I norsk politikk har geografisk tilhørighet utenfor hovedstaden alltid vært viktig, påpeker Bergens-professoren, som likevel ikke helt ser Støre for seg som trønder iført bart, skinnvest og hvite tennissokker.

– Barten vil defintivt ikke kle ham, skratter Aarebrot, som ikke visste noe Arbeiderparti-toppens trønderske bagrunn før Ukeadressa tok kontakt.

– Støre er vel et småbruk det, da, spør han, og blir rent overveldet av skildringene av gården med hvit trøndelån og tilfredse kyr på båsen.

Gårdsnavn og etternavn

Nesten 70 prosent av alle nordmenn har som Jonas Gahr Støre navnet sitt fra en norsk gård. Denne navneskikken er særnorsk. Les om norske etternavn-tradisjoner i Ukeadressa fra 24. mai 2014.

Paul Edvart Støre er Jonas Gahr Støres oldefar.. Foto: Privat
Frank Aarebrot sier at geografisk tilhørighet utenfor hovedstaden er viktig i norsk politikk. Foto: Herskedal, Kjell, NTB scanpix