Kynisk finanskrise blues

Oscarnominert dramakomedie om finanskrisa. Opprørende og godt, om ikke særlig morsomt angrep på finansnæringen.

Saken oppdateres.

Oscar-akademiet kan beskyldes for å være preget av at majoriteten av de stemmeberettigede er hvite, aldrende menn som også dette året favoriserer hvite menn og kvinner, gjerne aldrende, i nominasjonene. Det er grunn til å diskutere om prisfesten fungerer rasistisk og konserverende.

Samtidig er det grunn til å påpeke det radikale i at en film som «The Big Short» i år er nominert til pris for beste film, beste regi, beste manus og beste mannlige birolle. Sjelden har rike, hvite og til dels aldrende menn på film blitt angrepet så nådeløst av noen av tidens største filmstjerner.

Christian Bale, Steve Carell, Ryan Gosling og Brad Pitt framstiller et knippe amerikanske nøkkelpersoner som faktisk tjente grovt på at de forutså finanskrisen som rullet brutalt over USA og store deler av verden i 2008. Filmen er basert på Michael Lewis' dokumentarbok med samme navn.

Måten filmen er fortalt på, skiller seg kraftig fra Oliver Stones to «Wall Street»-filmer og Hans Petter Molands dokumentar «Når boblene brister» fra 2012. Regissør Adam McKay er en av de ledende komediemakerne de siste 15 åra, med bakgrunn fra «Satursday Night Live», «Anchorman»-filmene og politikomedien «The Other Guys». Han har gitt fortellingen om finanskrisens årsak og effekt en stil og et fortellergrep som drar filmen mot energisk satire.

Det kan låte tørt og komplisert å lage satire og engasjerende drama om en finansnæring og et amerikansk boligmarked full av begrep ganske få vanlige mennesker skjønner, selv åtte år etterpå. Frekt og effektivt lar filmen skuespillere og kjendiser snakke til kamera og forklare begrep som «subprimelån» og «CDO» for seerne, før dramaet ruller videre.

Lekenheten, energien og et imponerende ensemble klarer langt på vei å gjøre filmen til et bredt, engasjerende og overraskende lettfattelig angrep på grådighet, kynisme og manglende samfunnsansvar i finansnæringen. At et knippe økonomer som så krisen komme, spekulerte og tjente stort på bankenes fall, blir det nærmeste vi kommer helter i fortellingen, gjør at «The Big Short» lander et stykke unna folkekomedien. Selv om budskapet er at i vanskelige tider, er det alltid innvandrere og vanlige mennesker som får skylda.

Alltid dyktige Christian Bale er den Oscar-nominerte i ensemblet, som eksentrisk sjef for et investeringsfond. Komiker Steve Carell fortsetter å vise at han har mer å spille på. I fjorårets «Foxcatcher» imponerte han som eksentrisk, ustabil og styrtrik. Her spiller han engasjert fondsforvalter og en av de få som ser ut til å ta inn over seg at krisen vil føre til at vanlige mennesker vil miste hjem og jobb.

«The Big Short» blir kanskje for kald satirisk til at den blir mer enn god og kvinnerollene er ikke mye å skryte av, men dristigere forsøk på å gjøre bred tragikomedie med brodd om finanskrisen skal godt gjøres. Mannen bak de beste komediene til Will Ferrell har laget den beste og bredeste amerikanske filmen om finanskrisen siden Charles Fergusons Oscar-belønte dokumentar «Inside Job»(2010). Det er både overraskende og godt gjort.

Gutta på toppen: Steve Carell og Ryan Gosling spiller økonomer som så finanskrisen komme i 2008 i Oscar-nominerte «The Big Short». 
        
            (Foto: Photo credit: Jaap Buitendijk)

Gutta på toppen: Steve Carell og Ryan Gosling spiller økonomer som så finanskrisen komme i 2008 i Oscar-nominerte «The Big Short».  Foto: Photo credit: Jaap Buitendijk

På forsiden nå