Så skulle tilfeldighetene ha det til at vi på en drøy måned fikk to skiver skrevet etter kreftdiagnoser som normale dødelige trolig hadde funnet fullstendig lammende. For Årabrots Kjetil Nernes ble imidlertid kreften en metaforisk krigserklæring – et bilde som også ligger tykt over «The Gospel», albumet skrevet etter diagnosen, under behandling og i rekonvalesensperioden.
Her får vi den mørkeste dagen, sykdom som river i nesen, og den høye mannen som lusker i skyggene. Forsterket av et stjernelag av internasjonalt kaliber (medlemmer fra Sunn O))), Current 93, Swans pluss Kristoffer Lo) trekkes det linjer mellom klassisk rock, postpunk og seig metall som samles til en besnærende helhet. Alt dette mens trommeslager Magnus Nymo spiller seg inn som et essensielt medlem av bandet.
Viktigst er imidlertid Karin Park–Nernes’ kone–som med sitt piano spiller opp de dramatiske kabaretaktige aspektene som alltid har ligget i bandets musikk, mens det hintes til klassiske Nick Cave-komposisjoner. På «I Run» høres det eksempelvis ut som om bandet har blitt senket i et stormskummende hav (nok en metafor på kreftbehandlingen), med Parks piano som ledestjerne og motor.
«The Gospel» er med andre ord en mørk affære, men er også preget av overskudd og innbitt, eksplosiv livslyst. Ser man bort ifra rustne fuzzgitarer og førti år med rockehistorie høres det tidvis ut som resultatet av et forstyrret og musikalsk begavet ektepars eksperimenter i en dunkel kjeller på tredvetallet. På den andre siden har fokuset på klassisk låtskriving gjort «The Gospel» til bandets mest tilgjengelige utgivelse til nå.
Kjetil Nernes har siden starten demonstrert en outsidermentalitet som de fleste bare kan misunne, og «The Gospel» er lyden av en bandleder som atter en gang heiser flagget til topps.
Anmeldt av MARTIN ANFINSEN
