Sangen handler om følelsen av å bli kvalt av omgivelser som har vært konstante i over 50 år, i den mest frenetiske musikalske innpakningen veteranartisten har vært involvert i.
- Jeg har skrevet så mange positive låter om Trondheim at jeg må kunne koste på meg en frustrert en også, ler Ulf, som nå virker særdeles avbalansert. Han har da også perspektiv fra en lang periode i Berlin mellom tiden låten ble skrevet og nå.
Det har kommet en ny begeistring til byen
Skylder på alle andre
- Problemet var jo ikke Trondheim, uansett hvor en bor i verden vil en føle sånn på gitte tidspunkt. En trenger luftforandring i perioder med frustrasjon. Når du sitter fast skylder du på alle andre, sier Ulf Risnes.
- Det er også gjerne vanskelig å se Trondheim som den er for oss som bor her og er glad i byen. Det er en flott by, plassert flott i naturen, med flott lys og flotte folk. Men det er ikke en metropol, ikke et sentrum for noe som helst utenom for Trøndelag. Det burde da også være nok.
Ikke noe overdøver måsene
- Trondheim er en liten kystby, der den høyeste lyden er fra måsene, sier Ulf med henvisning til et par iltre eksemplarer som kretser rundt oss i sommersola.
Ulf Risnes legger til at det er mange kvaliteter i byen en kan bli blind for om en er her for lenge. – Da jeg var 25 år kjente jeg Trondheim som min egen bukselomme. Visste hva som foregikk, kjente alle som drev med det samme som meg. Men så har årene gått, jeg har trukket meg gradvis inn i min egen lille boble. Plutselig sto jeg her, var 55 år, og skjønte jeg at jeg ikke hadde peiling på hva som foregår i byen.
Trondheimspunkerne gikk foran
Det finnes liv
- De fleste jeg kjente fra den gangen har for lengst flyttet ut av Trondheim, men det betyr jo ikke at det ikke er kjempedyktige folk her nå, sier Ulf Risnes, som for første gang på mange tiår ikke selv har produsert sin egen musikk. – Martin Mulholland er en svært dyktig fyr som gir musikken et løft og meg verdifulle impulser. Og jeg trenger jo det, sier veteranen som har gitt ut ti album med Tre Små Kinesere, ett soloalbum og en duo-plate med Øyvind Holm siden 1990.
LES OGSÅ ANMELDELSEN: Gode gamle Ulf
De fire nye låtene han gir ut nå på den digitale EP-en «U» er en del av en rekke låter som ble spilt inn i Larsville i Tydal i vinter. I gamle dager ville de beste låtene bli samlet i et album, nå kommer de til å bli gitt ut etter hvert i EP-format. – materialet spriker i mange retninger, og det var litt tilfeldig hvilke som ble valgt på denne første samlingen. Men disse er nok blant de mest kommersielle, sier Risnes.
Han gir ut EP-en under eget navn, men har spilt det inn med det samme bandet som på forrige album som kom ut som Tre Små Kinesere. Det er det også det samme bandet som han spiller med live, blant annet en konsert på Byscenen i høst, som Tre Små Kinesere.
- Du forvirrer oss litt her?
McCartney er jo ikke Beatles
Da vi møtte Baard på bar
- Eh, ja. Men altså, jeg hørte på den kommende albumet til Baard Slagsvold forleden; og ble slått av hvor viktig hans bidrag var i det opprinnelige Tre Små Kinesere. Vi var tre personer som skrev hver våre låter. Når låtene gikk gjennom den samme kverna endte de som Tre små kinesere-låter. Vi skulle fungere som The Beatles gjorde på 60-tallet, det var idealet. Jeg var en smule mer produktiv enn de andre og var overrepresentert på låtskriversiden, men jeg har tenkt på at jeg kaller mitt band Tre Små Kinesere nå er som om Paul McCartney skulle ha gitt ut nye album som The Beatles. Og når vi holder konserter er det som jeg har med to spøkelser opp på scenen, sier Ulf.
Midt mellom heimbrent og The Beatles
At det fortsatt vil stå Tre Små Kinesere på konsertplakater er vel litt for at det skaper større forventninger hos folk, og det er også svært dekkende for repertoaret, som er bygget opp rundt de gamle kineser-låtene. Pluss altså noen helt nye Ulf Risnes-låter.