Byantikvarens 5 verste og beste bygg i Trondheim:

Dette hotellet er en skam, mener byantikvaren

Byantikvar Gunnar Houen er ikke redd for å rise og rose byens byggeprosjekter. Her er fem av de verste og fem av de beste.

Noe av det verste: DNB-bygningen på TMV-odden er mislykket på mange måter, ifølge Gunnar Houen. 

Saken oppdateres.

Byantikvaren bruker sjelden ord som «best» og «verst». Likevel klarte vi å overtale ham til å velge ut fem bygninger som bryter med god byggeskikk og som ikke gir noe tilbake til byen.

Han har også valgt ut fem av sine favorittbygninger i Trondheim. Lista over dem kommer i andre halvdel av denne artikkelen.

Jeg går frivillig, jeg har valgt en kontrollert avslutning før jeg må, sier Houen om sin avgang som byantikvar.

Clarion Hotel & Congress på Brattøra

Byantikvaren legger ikke bånd på seg når han forklarer hvorfor Petter Stordalens omstridte hotell er mislykket: - Hotellet er en skam. Det er noe av det styggeste og dårligste som er bygget i Trondheim, selvbevisst og jålete i all sin framtoning. Hotellet framhever seg selv på bekostning av alt i nærheten. Kommer man med båt inn fjorden, ser man bare refleksene i gullet. Hotellet bryter med alt og er en historisk feil. Noe av det samme gjelder det høye hotellet ved Lerkendal. Det er også et arrogant prosjekt. Det er riktignok åpnet for høyhus i dette området, men det er lenger sør, ikke ved Lerkendal.

DNB-bygget på TMV-odden

Bygningen som ble kalt Gjensidigebygget da den sto ferdig i 2002, har fått massiv motbør i mange år. Ordfører Rita Ottervik, som var med på å godkjenne prosjektet, har sagt at hun angrer bittert.

Byantikvaren er like kritisk. Han sier Trondheim hadde muligheten til å bygge en parallell til operaen i Sydney på TMV-odden. I stedet fikk vi en enorm klump som ligger altfor langt ut i elva og som i mange år kun var åpen for dem som jobber der.

Eiendomsinvestor Ivar Koteng mener Brattøra er en fiasko som bydel.

Trondheim Torg, Tinghusplassen

Da Trondheim Torg skulle utvides, var det en forutsetning at trehusene i Prinsens gate, rett over for Trøndelag Teater, skulle bevares. Prisen for å få det til, var høy, mener byantikvaren.

- Kommunen måtte godta at det ble bygget tre ekstra etasjer bak og over trehusene. Denne bygningsmassen tilfører ikke byen noe positivt. Det gjør derimot teatret på den andre siden. Der lå det jo tidligere ei stor, åpen tomt.

Toalett-tilbygg, Vår Frue kirke

Byantikvaren reagerer ikke bare på de store og mest synlige prosjektene. Han er like opptatt av detaljer og mindre formater – som toalett-tilbygget på sørsiden av Vår Frue kirke.

- Dette er et skandaløst prosjekt. Riktignok er det pent og enkelt utført, men jeg forstår ikke at Riksantikvaren godtok et slikt tilbygg på en middelalderkirke. Det hadde vært mulig å få plass til toaletter innendørs.

Fische-skiltet i Bakkegata forsvinner. Det er byantikvaren glad for.

Sparebank 1s nybygg, Søndre gate/Apotekerveita

- Altfor tøft, sier Houen og peker nedover Søndre gate. Den store bygningen Sparebank 1 SMN tok i bruk i 2010, er for massiv, mener han. Hadde den vært mer oppdelt, kunne den skapt mer liv i bankgata. Apotekerveita parallelt med Søndre blir også temmelig død, slik bygningen er utført. Han er mer positiv til måten Danske Bank har kombinert gamle og nye lokaler på, lenger ned i gata.

Her de fem av de mest vellykkede:

Sanden/Løkkan

Houen mener ivaretakelsen av trehusene på Sanden og Hospitalsløkkan er noe av det beste som har skjedd i hans tid som byantikvar. Folk med interesse for å stelle pent med husene har skapt et miljø mange kan lære av.

Byantikvaren roser også måten trehusene på Ilsvikøra er blitt tatt vare på. Det samme gjelder trehusbebyggelsen på Bakklandet og Møllenberg, men der er han mer nyansert:

- Bakklandet er en miljømessig innertier, men flere av husene er kalkede graver. De ser flott ut, men mye innvendig er nytt. For en antikvar er det forskjell på å bevare bildet av et gammelt hus og å bevare hele huset. På Møllenberg er hyblifiseringen et problem.

Rockheim/Mellageret

Enkelte ganger må en byantikvar godta nybygg for at det gamle skal bli bevart. Det gjelder Rockheim, som er bygget på toppen av det gamle mellageret. Houen frykter at det ville blitt revet hvis det ikke hadde fått en ny funksjon. Han mener kombinasjonen av gammelt og nytt fungerer svært godt og at de innvendige trappene binder det hele sammen på en flott måte.

Houen beklager bare at flere andre bygninger, særlig kongresshotellet Clarion, er blitt bygget like høyt eller høyere. Rockheim burde tronet øverst, mener han.

Munkegata 8, Katedralskolen

Da Ukeadressa skulle gå rundt i byen med Gunnar Houen, ville han starte utenfor Munkegata 8 på hjørnet av Erling Skakkes gate, den eldste delen av Trondheim katedralskole. Han mener bygningen er 1700-tallsarkitektur på sitt aller beste og at den overgår det meste i Norden fra denne epoken.

Bygningen er fredet. Den sto ferdig i 1786 og er tegnet av Caspar Fredrik Harsdorff, en av de fremste arkitektene i København.

- Noen synes kanskje den søndre delen av Munkegata er kjedelig, men ikke jeg. Gata er full av stemning og har en ro jeg setter stor pris på, sier Houen.

Rønninggården, Nordre gate

Byantikvaren er ikke bare opptatt av det gamle. Når vi går gjennom Stiftsgårdsparken, peker han på Rønninggården i Nordre gate 10. Den er fra 1972 og skaper en kraftig kontrast til de eldre murgårdene på hver side. Arkitektkontoret Lien og Risan har gitt gården en fasade i mørkt glass og metall som skiller seg kraftig fra Anker Andersen-gården og Erichsengården.

- Rønninggården har et ultramodernistisk uttrykk, men den glir fint inn mellom de eldre bygningene, sier Houen.

Idungården, Olav Tryggvasons gate

Byantikvaren beskriver gården som en enorm og ytterst monumental moderne bygning da den ble reist på 1950-tallet. Bygget har gode materialer og er godt bevart i sin opprinnelige form etter nærmere 60 år. Arkitekt Bjarne Borgersens bygning er ikke et typisk bevaringsobjekt, men et viktig kulturminne fra etterkrigstiden, mener han.

Fasaden på Trondheim katedralskole mot Munkegata er noe av den fineste 1700-tallsarkitekturen i Norden, mener byantikvaren. 

Fasaden på Trondheim katedralskole mot Munkegata er noe av den fineste 1700-tallsarkitekturen i Norden, mener byantikvaren. 

Byantikvar Gunnar Houen snakker engasjert om utallige bygninger når Ukeadressa tar ham med på en runde rundt i byen. 

Byantikvar Gunnar Houen snakker engasjert om utallige bygninger når Ukeadressa tar ham med på en runde rundt i byen. 

På forsiden nå