–Historiene er med oss, enten vi vil eller ikke, sier Aslak Rostad, som i år har utgitt to bøker der han gjendikter og oversetter klassikere fra antikken. Nå er han i gang med å oversette selveste «Iliaden».

De to bøkene gir oss blant annet historiene om de greske gudene, råd om fornuftig livsførsel og satiriske portretter av antikkens greske kjendiser.

Bøkene er starten på den gigantiske serien «Kanon», som Gyldendal står bak. I samarbeid med Institutt for historiske studier ved NTNU satser forlaget på å utgi hele 150 bøker med nye oversettelser av antikkens litteratur. Planen er å utgi flere bøker hvert år i en årrekke framover.

–Siden denne litteraturen har hatt så stor innflytelse opp gjennom århundrene, oversetter vi den til et moderne norsk som kan leses av et bredt publikum, sier Rostad, som i seriens første bind oversatte flere verk av den greske poeten Hesiod, som levde rundt 600 til 700 år før Kristus.

Spiste sine barn

Rostad forteller at mye av det vi vet om gresk mytologi kommer fra Hesiod. I «Theogonien» skildrer han verdens skapelse og systematiserer gudenes slektshistorie. Det kan være sterke saker. Guden Kronos, for eksempel, kastrerte sin egen far og spiste sine barn, bortsett fra Zevs, som dermed kunne overta makten.

–Kronos hersket i det Hesiod kaller gullalderen. Deretter kom sølvalderen, bronsealderen, den heroiske tidsalder og jernalderen. Opprinnelsen til at idrettsutøvere får gull-, sølv- og bronsemedaljer, kommer herfra, forteller Rostad, som har gjendiktet de opprinnelige, greske versene i heksameterstil.

En del av boken heter «Arbeid og dager». Der gir Hesiod råd om hvordan vi bør leve. Vi skal jobbe hardt og dyrke jorda – og ikke late vannet mens vi står vendt mot sola.

Inspirerte Holberg

Mens Hesiod sammen med Homer markerer inngangen til antikken, er Rostads andre bok av året en oversettelse av han som avsluttet perioden: Lukian fra Samosata ble født en gang rundt 120 år etter Kristus i den romerske provinsen Syria. Men han skrev på gresk og ble i sin samtid en stor stjerne med sine retoriske evner.

–Lukian har hatt stor betydning for litteraturhistorien. Ludvig Holbergs kjente scene i «Erasmus Montanus» om at mor Nille er en stein, er stjålet fra Lukian, forteller Rostad.

–Lukian var ganske slem i det meste av det han skrev?

–Ja, han framstiller de greske gudene som ganske tafatte figurer og ble derfor populær blant de kristne. Men han skriver stygt om kristne også, og på 1500-tallet ble han forbudt av pavekirken.

Myten bak maraton

–Og han skrev stygt om kjente personer?

–Jeg har oversatt sju av Lukians satiriske personportretter. Om Peregrinos, som var en stor kjendis på den tiden, skriver han for eksempel at da Peregrinos kastet seg på bålet og brente seg selv, var det fordi han så gjerne ville bli berømt.

Rostad forteller at det var Lukian som ga oss den første skriftlige beretningen om den greske kureren som rundt 500 år før Kristus løp fra Marathon til Aten. Der ropte han «Vi seiret» før han falt om og døde. Lukian kan dermed sies å være opprinnelsen til maratonløpet.

–Slik er det med mye av denne litteraturen. Deler av innholdet går rett inn i vår egen hverdag. Og selv om tekstene inneholder referanser ingen lenger kjenner til, er det som med Monty Python: Sketsjen deres om de greske filosofene er morsom, selv om man ikke vet så mye om filosofene, sier Rostad.

Appellerer til unge

Samtidig med at han underviser på NTNU, er han i gang med oversettelsen av Homers «Iliaden», som ved siden av «Odyseen» kanskje er antikkens mest sentrale verk. «Iliaden» er ikke blitt oversatt til bokmål siden 1920, og ikke til nynorsk siden 1951. Rostad satser på å gjøre innholdet mye lettere språklig tilgjengelig.

Mange andre oversettere er i gang med den nye bokserien. To nye bøker kommer allerede i januar. Thea Selliaas Thorsen ved NTNU, som er seriens hovedredaktør, vil også bidra med oversettelser.

Aslak Rostad håper bokserien vil øke interessen for et fagfelt som ikke er stort, men aktivt, ikke minst ved NTNU.

–Flere unge er igjen interessert i å ta latin på videregående skole. Flere av dem jeg har møtt, har også fått god kjennskap til gresk mytologi gjennom tegneserier og tv-serier, forteller Rostad.