Lucky Luke

Mange spår at Luke Elliot står foran et verdensgjennombrudd. For en gangs skyld kan eventyret starte i Norge, og i kveld spiller han på Skuret.

Barflue: Luke Elliot kler å gå på bar, og de fleste barer kler ham. Selv Skuret får vi tro, når han inntar scenen der med sitt nye «trønderske» band onsdag kveld.  Foto: jens petter søraa

Saken oppdateres.

– Hadde du sagt til meg for to år siden at jeg skulle spille inn debutalbumet mitt, med John Agnello som produsent, i Norge med norsk band, hadde jeg aldri trodd deg, sier Luke Elliot.

30-åringen fra New Jersey spiller på Skuret i kveld – litt av et varp for det nyoppfriskede stedet, for Elliot er en het snakkis både i norsk og internasjonalt musikkmiljø om dagen.

Det er en nokså usannsynlig hendelseskjede som bringer ham til Trondheim. Det startet i februar i fjor, da Elloit var på konsert med Jay Farrar og Chip Taylor i New York-klubben City Vinery. Bak scenen møtte han Eirik Mosveen, daværende New York-korrespondent for VG og tidligere sentral skribent i musikkavisen Beat på 80- og 90-tallet. Mosveen skrev en sak i VG om Elliott, og da han flyttet tilbake til Norge, lovte han å invitere Elliot over for en turné.

Imponerte viktige folk

Gjennom Mosveen kom Elliot i kontakt med Tom Skjeklesæther, også med en fortid i Beat. Et band med haldensmusikere, The Salmon Smokers, ble backingband på de første jobbene, og det var fullklaff.

– Vi ble veldig populære, veldig fort, forteller 30-åringen og tenner en røyk. Blant annet går det gjetord om en spilling på The Crossroads Club i Oslo, der blant andre Knut Schreiner var blant publikum. Schreiner så et rått talent, og har siden benyttet flere anledninger til å snakke og skrive opp Luke Elliott.

Han er smal i øynene og stram i maska etter to nattflyvninger på rappen. Han trenger en øl. Etter et par bomturer finner vi et sted med åpen servering, og stemningen letner betraktelig. Hvordan han endte opp her er fortsatt et lite mysterium. Like uvirkelig for ham er det at debutalbumet er produsert av John Agnello, en mann som har band som Sonic Youth, Son Volt og Dinosaur Jr. på merittlista. En «perfect fit», ifølge Elliot.

– Norge valgte meg

Som ikke føler at han valgte Norge, men at Norge valgte ham.

– Det ble nesten umulig å ikke gjøre det her til slutt. Dag Johansen, som eier Athletic Studio i Halden, ville spille inn plata der. Det nye norske bandet mitt fungerte mye bedre enn det jeg hadde i USA. Mottakelsen var så overveldende positiv. Og Oslo er en stor og viktig musikkby. Jeg har fortsatt globalt fokus, men jeg må bare bygge videre på det jeg har fått til her først.

– Jeg har vært heldig, medgir han.

Før konserten på Skuret har han øvd to ganger med sitt nye, «trønderske» band. Tre av musikerne, Axel Skalstad (trommer), Alf Hulbækmo (piano) og Martin Miguel Almagro Tonne (gitar) er fra Trondheim, mens Hans P. Kjorstad (fiolin) og Njaal Uhre Kiese (bass) kommer fra Oslo.

– Bandet mitt i Halden er utsøkt, men dette bandet er minst like fantastisk. Unge gutter i starten av 20-åra som er utrolig allsidige og gjør en strålende jobb, skryter han.

Liker å drikke

I en tekst om Elliot skriver Knut Schreiner: «Lenge siden man har vært borti denne typen; den stolte drankeren, Bukowski-style. Det er en stund siden vi så ham sist: The Ricochets’ Trond Andreassen, Nick Cave, Shane MacGowan. Folk som får det å bli full til å virke som det helt riktige.»

– Jeg liker å drikke, sånn er det bare, smiler Elliott, som har tømt dagens første øl og Fernet-kombo. Det tar ikke lang tid før han bestiller en ny.

– Beskriv hvordan du og bandet kommer til å låte i morgen kveld?

– Det er rock'n'roll. Jeg er ikke så flink til å beskrive hva jeg gjør, det er et produkt av alt jeg har hørt opp gjennom livet. Alt fra Cramps og Gun Club til Sharon Van Etten. Så hører jeg mye på platene John har produsert, som for eksempel Kurt Vile. Og Mink DeVille! Masse Mink DeVille.

Ærlig liveartist

Det er likevel som liveartist Luke Elliot virkelig skinner.

– Jeg tror jeg plagierer Leonard Cohen eller noen her nå, men jeg mener en konsert er en konversasjon med publikum. Ærlighet overfor publikum er det aller viktigste, mener Elliott.

Løftet av Tidal

Luke Elliott ble nylig trukket fram i strømmetjenesten Tidals talentfokus «Tidal Rising». Det har gitt ham merkbart mer oppmerksomhet i USA, til tross for Tidals trange start i det amerikanske markedet.

– Jeg er glad for at de tror på meg, og glad for at det er en tjeneste som gir mer tilbake til artisten, sier Elliot, som selv har et blandet forhold til strømming.

– Det er flott for å få økt oppmerksomhet, og jeg bruker tjenesten ekstremt mye når jeg er ute på reise. Samtidig bidrar det til at vi ikke lenger verdsetter albumet som helhet. Jeg savner ungdomstida da jeg tok bussen inntil byen for å kjøpe cd-er og ikke minst kassetter - for en dollar og 25 cent - men innser at tidene har forandret seg. Her i Norge sitter dere godt i det, men i USA er økonomien kjørt på dunken og det å kjøpe et album til ti dollar er noe veldig mange ikke har råd til, forklarer han.

Savner videosjappa

Like mye som platebutikken, savner han imidlertid den gode gamle videosjappa. han kaller seg en stor filmelsker, og har ikke tall på alle de fantastiske filmene han ble introdusert for i videobutikken.

– Jeg har tilpasset meg endringene i musikkmarkedet bedre enn endringene i filmbransjen. Å bruke Netflix blir bare ikke det samme, smiler han.

I sommer spiller Luke Elliot på flere av de største norske festivalene, blant annet Steinkjerfestivalen og Norwegian Wood.

På forsiden nå