– Tenk det. Han ringte meg klokka halv sju på kvelden. Imponerende! sier Frode Viken til namdalsavisa.no.

NA møter ham hjemme. Låtskriveren og gitaristen i D.D.E. sitter tilbakelent i godstolen, klar til å snakke om sykdommen som har holdt ham borte fra offentligheten i fem måneder.

17. august i fjor spilte Frode Viken konsert med D.D.E. på avslutninga av Namsosmartnan. To dager etter at han gikk av scenen den natta, møtte han på utredning ved St. Olavs hospital. Et par uker senere var Viken i gang med sin tøffeste kamp – mot kreften.

Det var ikke virus

– Høsten før, altså i 2012, merket jeg at ikke alt var som det skulle. Det ble konstatert en tapp på mandelen i halsen, som ble definert som et virus som ville gå over av seg selv, forteller Viken.

Han var tilbake på etterkontroll i februar 2013, og fortsatt så det greit ut.

Men slik skulle det ikke vare.

– I august kontaktet jeg legen igjen. Det føltes ikke bra. Da så han at det var forandring, og tok celleprøver som ble sendt til Trondheim. Etter fire dager fikk jeg svar, og alt ble satt i gang i full fart.

– Hvilket svar fikk du?

– At det var celledeling. Kreft. Ondartet.

Viken sier det kort og konsist, uten å fargelegge det med følelser.

– Hadde du fryktet en slik beskjed?

– Nei, det hadde jeg ikke tenkt over i det hele tatt. Men det var jo helt klart ubehagelig.

Viken tar en slurk av kaffekoppen.

– Det første jeg tenkte var om dette var kurerbart. Så tenkte jeg på om stemmen ville berge. Jeg korer på de høyeste tonene i låtene, og det er jo en kraftanstrengelse.

– Tenkte du fort jobb?

– Ja, musikken er jo livet mitt, sier han lakonisk.

Seks uker på St. Olavs

Men Viken fikk fort andre, og langt viktigere, ting å tenke på enn om stemmen ville holde.

Nå ventet en kamp på liv og død, med seks uker på St. Olavs hospital.

Stråling og cellegift. Medisiner i store doser, for å holde smertene i sjakk og for å holde bivirkninger unna.

– Etter seks uker ba jeg om å bli innlagt på Sykehuset Namsos for rekonvalesens. Der lå jeg i 14 dager. Så sprakk tykktarmen, og det ble en gigantisk mageoperasjon i tillegg.

Nå ventet to måneder ekstra på sykehuset i heimbyen.

– Jeg ble formelt utskrevet den 22. desember, forteller Viken.

Og dagen etter fikk han altså årets julegave – overlevert av overlegen ved St. Olavs.

– Det var fantastisk. Jeg skulle egentlig få svaret på vevsprøvene i januar.

Han beskriver stemninga som merkelig og rar, denne lille julaften.

– Man tror jo ikke at man selv skal være utvalgt til å bli kvitt kreften.

– Du har tidligere sagt til oss at du tror på skjebnen?

Viken tenker litt før han svarer.

– Må jo bruke livet til det livet gir en, for å si det litt svulstig. Når det nå synes å gå bra, om enn utrolig trått, så er det ei erfaring, tross alt, mener han.

Som komponist er Viken vant til å jobbe alene. Men i sykdomsperioden har han ikke tenkt på nye tekster og melodier.

– Jeg er ikke i stand til å komponere. Det er et altoppslukende regime på mat og medisinering. Legen har skissert at jeg ikke vil være i full jobb før tidligst til høsten. Og jeg velger vel egentlig å tillate meg å være syk.

Skal tilbake på scenen

– Er målet å komme tilbake på scenen?

– Å ja, jeg gir meg ikke så lett, nei. Jeg er jo låtskriver og musiker.

– Vil sykdommen påvirke måten du skriver sanger på framover, tror du?

– Det påvirker jo livet generelt. Det påvirker jo familieforhold. Og det jeg opplever, er at jeg har en flott familie. Fenomenale unger, som står på og faktisk overtar min funksjon, sier Viken og tenker på sønnen Daniel som har overtatt hans plass som D.D.E.-gitarist inntil videre.

– Det er jo det vittige, at han er vikaren min, synes Frode.

– Hvordan er det å sitte på sidelinja?

– Det er helt greit. Jeg var på julekonserten til D.D.E. i Namsos. Jeg snek meg inn i salen etter at det hadde blitt mørkt. Det var merkelig for første gang å oppleve bandet fra andre sida. Det har jeg ikke hatt muligheten til på 22 år.

– Hva synes du om showet?

– Det var veldig bra. Sønnen spilte ikke en feil, sier Viken og smiler.

Rørt over støtten

Han er klar på at familien har vært hans viktigste støttespillere i ei tung tid.

Men sykdommen har også gitt ham en gledelig aha-opplevelse.

– Jeg trodde jeg hadde spilt fra meg alle vennene. Jeg som ikke har vært heime på bursdager og bryllup. Alle helgene, og mange av ukedagene også, har gått med til spilling. Men jeg har altså opplevd fantastisk oppbacking dagstøtt, med to-tre besøk gjennom fire måneder. Det er jo rørende, at de stiller opp i krisetider. Det er virkelig testen på hva du har gjort før i livet og hva du betyr for andre, sier Viken ettertenksomt.

– Har du vært redd for å dø?

– Nei, det har jeg aldri vært. Tenk hvor mye vi har vært ute og reist, alle de farlige situasjonen vi har opplevd, sier 58-åringen kontant.

Stumper ikke røyken

Viken har røykt fra han var 13 år. Men legene kan ikke fastslå at det er årsaken til kreftsykdommen i halsen.

– De sier at det kunne være røyking – og det kunne være virus. «Da velger jeg virus!», svarte jeg – og legene begynte å le. Alle mennesker har et slikt virus liggende latent i halsen. Sannsynligheten for at jeg hadde fått lungekreft eller magekreft ville vært større med røyking.

– Du har tidligere sagt at du kommer til å røyke til du dør. Står du fortsatt på det?

– Ja. Røykinga har aldri gjort meg noen ting. Men forbruket er blitt redusert kraftig det siste året. Så nå er vi nede på bare tre-fire «hyggerøyk» i løpet av et døgn, forteller Viken.

D.D.E. har en stor fanskare over hele landet. Mange har spurt hvorfor Viken har vært borte.

– Det har vært mye nysgjerrighet, ja. Det er en av grunnene til at vi sitter her nå. Å bruke avisa er en grei måte å si fra på dette. Det er fortsatt mange i byen som ikke har peiling på hva som har skjedd. Det virker som folk har tatt hensyn, og nøyd seg med svaret om at jeg har vært syk.

Lover nye låter

Frode Viken har mistet mye krefter og har gått ned 17 kilo. Nå sliter han med halsbetennelse og blir fort sliten.

– Gleder du deg til å være tilbake på scenen?

– Jeg er ganske nøktern, sånn. Det er godt å kunne ta seg tida til å være syk i Norge. Vi har et supert system. Jeg har ikke greid å gå tilbake på jobb igjen.

– Er du fortsatt på leting etter din beste låt?

– Det vet jeg sannelig ikke. Jeg har jo en del hit-er som lever sitt eget liv. Etter over 200 låter er det vanskelig å si: Nå skal jeg lage ei låt som er bedre enn...? Det var lettere på 90-tallet, ja.

– Men nye låter blir det?

– Ja, det vil det garantert bli. Det kommer av seg selv, avslutter Frode Viken.