Gert Nygårdshaug:

KLOKKEMAKEREN

Cappelen Damm

Gert Nygårdshaug er alltid god å lese. Men tross lesbarheten var fjorårets «Fortellerens marked» en nedtur i forfatterskapet. Nygårdshaug hadde for mye på hjertet, hans agenda ble for åpenbar. Han skulle ta livet av to store verdensreligioner på noen hundre boksider og det ble for mye selv for Gert.

Her er han tilbake i det lekne hjørnet. Hans helt Melker Mussenden er en pensjonert urmaker, som lever sammen med sin kone som er matematikklærer.

I en velordnet landsby lever de sitt velordnede liv. 49 veggur på stua holder orden på tiden. Mekaniske klokker, vel og merke. Som slår hver time.

Hans kone går på jobb på skolen, han spiser lunsj med gutta på den lokale puben. Hver fredag spiser de stekt and, drikker to glass vin og har sex på hennes soverom før han går tilfreds til sitt eget. Han er så lykkelig en mann kan være.

Men så skjer det saker og ting i den lille landsbyen. Et gedigent og dypt hull er plutselig der kirken pleide stå. Og ikke nok med det. Hver innbyger i den lille landsbyen, et eller annet sted i det sentrale Europa, kommer inn i sin egen «tidsboble».

Hver innbyger får sin egen døgnrytme, og forskjellen i tid mellom folk øker og øker. Det er i begynnelsen minutter, etter hvert er det uker. Puben må ha åpent kontinuerlig for folk spiser lunsj hele dagen, og natta med. Skolen stenges, matforsyningene stoppes – av de militære styrker som tar kontroll over landsbyen. De tror nabolandet står bak. En annen teori er at det hele skyldes at landsbyen har gått over fra kornproduksjon til husdyrhold. Kyr og sauer beiter nå der kornåkrene står før.

En mystisk skikkelse med tilnavnet «klokkemakeren» ryktes dessuten å være tilbake i byen. Kan ha noe med dette å gjøre?

Og hvem skriver de mystiske brevene om å stoppe tiden som Mussenden får levert i dørsprekken?

Nygårdhaug har skrevet en fabel som leker med tidsbegrep og relativitetsteorien, med moderne samfunnsstrukturer og folks grunnleggende behov for trygge rammer – og å finne noe å tro på, uansett.

Gert Nygardshaug har hatt mer ambisiøse romaprosjekter enn dette. Men "Klokkemakeren" er befriende upretensiøs og bare 200 sider lang, samtidig som den er skrevet i hans personlige, lett gjengkjennelige avart at magisk realisme.

Typisk Nygaardshaug er det også at han skriver en historie som peker mot paranormale forklaringsmodeller – helt til han vrir det hele mot slutten på elegant vis.