Deilige damer

«Zofies verden» blir bedre og bedre, godt synlig når serien samles i bokform.

Saken oppdateres.



«Zofies verden» er vidunderlig på sitt beste, med daglige avisstriper som kan framkalle akutte latteranfall uansett omgivelser.

Seriesnekkerne Grethe og Norunn (Grethe Nestor og Norunn B. Schjerven) resirkulerer gamle seriestriper fra den gang menn var menn og damer var deilige drops, blant annet «Agent X9» og «Helgenen». De ikler dem helt nytt meningsinnhold ved å endre dialog, blande ruter og sette ting inn i nye sammenhenger, klart inspirert av pop-kunst. Kontrasten mellom bilde og tekst skaper seriens etter hvert treffsikre blanding av absurditet, intelligent samfunnssatire og leken naivisme, i stor grad basert på hvordan serieskaperne snur kjønnsroller på hodet. De lettkledde kvinnene er vekselvis tøffe, slemme og ekle, der de strør rundt seg med promp, mensen og brystmelk når de ikke hundser sin myke mann rundt. Den moderne mann er nemlig blitt en muskuløs bimbo, et sart vesen opptatt av å spise nok fiber og utforske sine egne putemyke følelser. Den komiske effekten er upåklagelig når slike menn og kvinner portretteres med utgangspunkt i gamle tegneseriers deilige damer og alvorlige machomenn.

«Zofies verden»-boka presenterer leserne for utviklingen fra første stripe da Grethe og Norunn startet som gjesteserie i Dagbladet. Det viser at damene har hatt kraftig formstigning. Seriesamplingen sitter fra start, men den poengterte humoren dukker gradvis opp etter en mer famlende start.

Spørsmålet som trenger seg på etter å ha lest stripene i samlet versjon, er hvordan i alle dager serieskaperne kommer på alt dette? Uforutsigbarheten gjør at det aldri blir kjedelig å lese stripene i samlet prakt.

 
På forsiden nå