Bilder er en vesentlig del av film. Denne svenske filmen av to av folkene bak «Fjorton Suger»(2004) har bilder og en gjennomført visuell stil som imponerer mer enn filmen som helhet.
Miljø, typer og bilder har et særpreg og en kraft som skiller «Odjuret» fra det meste av skandinavisk samtidsfilm. Derfor er det synd manus ikke er like godt, i historien rundt et par kroppsfikserte unge menn som sliter med å passe inn i samfunnet.
Filmen starter med at en av dem kommer ut fra fengsel, og prøver å få grep på livet. Faren er kriminell, kompisen forsøker livnære seg gjennom nettsex, mens kvinner og arbeidsliv er vanskelig område for den rastløse mannen. Tittelen antyder at det neppe går bra til slutt.
Som en jernpumpende, uartikulert, bygde-parallell til Ruben Östlunds «De Ufrivillige» raser «Odjuret» ujevnt av gårde, mer interessant enn helt vellykket, men med noen bilder og scener som gjør at filmen er verdt både å se og diskutere. «Odjuret» byr på noen mannstyper som sjelden får en stemme i nordisk film. Synd de ikke utnyttes bedre og får enda mer å spille på, i en mørk film som kunne vært en skikkelig knyttneve i magen om den hadde vært like godt skrevet som visualisert.
Vises onsdag, torsdag og fredag.
