Æ vart skræmt, ja. . .

Tidene ekleste norske grøsser spekulerer i skrekk og bygdegru så primitivt, men så proft at filmen funker og har internasjonalt potensial.

Hva synes du var årets beste film i 2007? Stem her!

Egentlig burde vel «Rovdyr» hett «Fritt Vilt», eventuelt «Skikkelig fritt vilt». Denne filmen handler verken om ulv eller bjørn og tar noe av rammen og konseptet urnorsk skrekk og gru et par hakk lenger og mer blodsprutende enn Roar Uthaugs suksess «Fritt Vilt» fra 2006. Parallellene er flere: En gjeng ungdommer på vei til hyttetur i norsk natur. Begge filmene er dessuten lydlagt med norsk pop fra 70-tallet, her med Stein Ove Berg-klassikere og Inger Lise Rypdals «En spennende dag for Josefine» som fine lydkulissser.

«Rovdyr» er råere, eklere, mer sadistisk og spekulativt vellaget enn «Fritt vilt». Den er dårligere på drama og typetegning, konsentrerer seg nesten utelukkende om å få maksimalt av gufs og ubehag ut av norsk natur og bygdemiljø. Det gjør det til en film det er lett å føle ubehag over. Samtidig har den et rått direkte trøkk og en tett, klaustrofobisk stil som gjør at filmen henter mye gufs ut av potensialet for ubehag i en norsk skogstur i grisgrendte strøk.

Handlingen utspiller seg i 1974. Et kjærestepar og et søskenpar skal på helgetur. Filmen synes inspirert av amerikansk 70-tallsgrøss, men er samtidig så udistansert rå i vold og gru at den også lener seg mot nyere skrekkfilm. Den sadistiske, utspekulerte volden er ekkel på internasjonalt nivå, og filmen bør ha dvd-potensial utenfor landets grenser. Filmen går mye lenger enn «Villmark» og «Fritt Vilt» og framstår som den mest reinhekla, rå norske grøsseren så langt.

Et problem ved filmen er at den framstår som dyktig laget, voldsporno som med en slags indre fryd fråtser i jævelskap og nesten bare det. 18-årsgrensen er lett forståelig. Skogsscenene har en del til felles med den ganske gode dvd-aktuelle britiske gyseren «Severance»(2006). «Rovdyr» er helt uten humoren og typeskildringene som gjør den til en fascinerende skrekkopplevelse.

De ferske norske skuespillerne klarer seg godt. At de har fått lite å spille på verbalt, gir tett actiontrøkk, men det gjør også at man ikke rekker å bry seg noe særlig om personene. Dermed blir de nesten som de dumme ungdommene i middels amerikansk skrekkfilm som man trekker på skuldrene over når de blir tatt av dage. «Rovdyr» funker som en slags moderne, mer kynisk «Piknik med døden»(1972) på norsk. Den mangler helt det menneskelige dramaet som gjorde den til et mesterverk. Stor filmkunst er det ikke, men i sjangeren holder den faktisk internasjonalt nivå både på vondt og verre.