Potter på klinern

Mindre dramatikk, mer kjærlighet når en hormonell Harry Potter er i ferd med å bli voksen.

Saken oppdateres.



Film: HARRY POTTER OG HALVBLODSPRINSEN

Britisk eventyr 2008

Regi: David Yates

Med: Daniel Radcliffe, Michael Gambon , Emma Watson, Rupert Grint, Helena Bonham Carter, Alan Rickman, Bonnie Wright.

Det filmatiske eventyret om Harry Potter har nå nådd den nest siste boken i serien. Nå er det ikke lengre noen tvil om at mørkets fyrste, Voldemort, har vendt tilbake fra de døde. Dødseterne herjer, og farer truer overalt. Selv på Galtvort. Rektor Humlesnurr tar med seg Harry som våpendrager på jakt etter det godes siste håp.

Forelskelse, sjalusi og kjæresteri. Når det onde har kommet ut av skapet, mister historien mye av den ytre spenningen. Det er ingen kamp eller konflikt skal vinnes, dette er en lang, melankolsk transportetappe mot det endelige oppgjøret i de to neste filmene. Harry og vennene lever på lånt tid og den fylles av tenårenes seksuelle oppvåkning og amorøse forviklinger. Mens erkerivalen Draco Malfang sliter med et dødelig oppdrag. I den forrige filmen, «Harry Potter og Føniksordenen», ble det tydelig at Daniel Radcliff var i ferd med å vokse ut av rollen som Harry. Den følelsen er der fremdeles, men ikke like fremtredende. For alvorets time har kommet og døden lurer i krokene. Harry, Draco, Hermine, Ronny og Gulla må alle gjøre et offer når frontene mellom det gode og det onde skjerpes. Denne gangen er det Dracos dillemma som kamera elsker, det kontrastfylte uttrykket til fotograf Bruno Delbonnel skaper et menneske av det ondes yngling.

Den over to og en halv time lange filmen pløyer gjennom nesten 600 hundre med tekst. I forhold til boken er jakten på halvblodsprinsen tonet ned til fordel for kjærlighet, litt humor og mye magi. Regissør David Yates har lagt inn støtet når det gjelder å skape den forunderlige parallellverdenen der de fysiske lovene er opphevet. Dermed blir det ikke en langtekkelig affære, selv om historiefortellingen er omstendelig seig. For det er denne boktro tilnærmingen som Potterleserne elsker. Noe annet ville trolig skapt opprør både blant barn og voksne. Vi får et siste, langtrukket kyss før kampen mellom det gode og det onde braker løs.

Anmeldt av HEIDI OLIV WOLLAMO

 
 
På forsiden nå