Lekker biltur med Gosling

Det oser stil av Nicolas Winding Refns brutale thriller om en fluktbilsjåfør og stuntmann som burde skjønt at det er skummelt med følelser i førersetet.

Saken oppdateres.



Film
DRIVE
Amerikansk thriller
Regi: Nicolas Winding Refn
Med: Ryan Gosling, Carey Mulligan, Bryan Cranston, Albert Brooks



Hollywood Reporter brakte forrige uke en sak om at en kvinne i Michigan har saksøkt filmdistributøren av «Drive» på grunn av misvisende reklame. Etter å ha sett traileren, hadde hun forventet en film mer à la «Fast and Furious»-serien. Saken sier nok mer om amerikansk søksmålskultur enn filmen, som fortoner seg som en lekker, stilsikker og brutal hyllest til kjøreglad amerikansk 70-tallsfilm.



Forsommerens «Fast & Furious 5» var overraskende god underholdende action med bilkjøring. «Drive» prøver på litt mer. Selv om filmen fikk regiprisen i Cannes i år, er det ikke noen europeisk kunstfilm den danske urokråka Nicolas Winding Refn har laget i sitt andre forsøk i amerikansk film. Tvert i mot, er filmens klare svakhet at den i finalen kjører seg litt bort i forslitte amerikanske sjangervendinger rundt vold, hevn og svik.



Før det, er «Drive» en lekker, stilsikker hyllest til røff amerikansk 70-talllsfilm. Det første kvarteret er noe av det beste av selvbevisst amerikansk sjangerfilm med retroglede siden Tarantino gjorde sånt moderne. Detaljene, som den grå biljakka, tannpirkeren i munnen og kjørehanskene, det pulserende lydsporet til Cliff Martinez, bildene fra Los Angeles, og en Ryan Gosling som fetisjeres gjennom hva han gjør bak rattet og det vesle han sier, gjør det beste av «Drive» til en filmatisk nytelse.



41-årige Refn er en storkjefta dansk filmskaper som har jobbet mest utenfor hjemlandet etter gjennombruddet med «Pusher»-trilogien. Fengselsdramaet «Bronson» (2008) og vikingfilmen «Valhalla Rising» (2009) var utfordrende film for spesielt interesserte. Sånn sett er «Drive» hans bredeste, mest konvensjonelle film, om en mann med full kontroll så lenge han sitter bak rattet og ikke lar følelser påvirke liv og hverdag.



Ikke siden Steve McQueen kjørte rundt i amerikansk film på 60- og 70-tallet, har en mann bak rattet vært ikonisert slik Gosling blir her. Det hjelper at han er en av tidens beste amerikanske skuespillere, som røff, godhjerta småskurk, langt fra rollen som supersjekker i fornøyelige, kinoaktuelle, «Crazy, Stupid, Love». Det hjelper også at han faller for dyktige Carey Mulligan som keitete småbarnsmor, med kriminell gjeld hengende over seg og sine.



Det kan innvendes at stil, typer, skuespillere, miljøskildring og bruk av musikk er bedre enn filmen som helhet. Som små og større skurker er Bryan Cranston, Albert Brooks og fremfor alt Ron Pearlman, strålende casting. Winding Refn klarer ikke å kjøre sin stilige sjangerflørt helt til mål, men de beste delene, er filmatisk thrillertur i bil, så godt spilt, gjort og fortalt at det er vel verdt turen.









 
På forsiden nå