Festfilm med bakrus

Det skapes visse forventinger til en ny film av Garry Marshall, regissøren av bla «Pretty Woman» og «Runaway bride».

Saken oppdateres.

Han har flere romantiske komedier i porteføljen og nå er han her med enda en. Men forventninger har en lei tendens til å ende med skuffelser, noe denne filmen føyer seg inn i rekken av. Og det snodige er at det er oppblåste forventinger hele «New Year's Eve» handler om.

For riktignok er det en god ide å lage små historier som alle er knyttet sammen og infiltreres i hverandre, alle med utgangspunkt i at det hver nyttårsaften samles tusenvis av mennesker på Times Square for å hilse det nye året velkommen. Det er en slags nyttårsvariant av julefilmen «Love actually», men bare så mye mindre sjarmerende og med langt færre gode historier.

Marshall har samlet rubbel og bit av kjente skuespillere, unge og gamle, alt fra Robert de Niro til Sarah Jessica Parker. Jon Bon Jovi er der, Halle Berry er med, det samme er Michelle Pfeiffer. Men det hjelper så lite når problemet er at de er plassert i uforløste, litt kjedelige historier. Med noen få unntak, er det lite sting i fortellingene og nesten ingenting som overrasker eller forundrer. Den beste historien er også den mest bisarre, om de to parene på fødestuen, som kniver om å føde nyttårsbarnet for å innkassere pengegevinsten på 250.000 kroner. Her er i alle fall Marshall inne på noe komisk, absurd han trekker langt og som har en faktisk rot i virkeligheten.

Andre historier, som å innfri en døende manns siste ønske, eller gryende romantikk i en heis som stopper, blir bare spede forsøk på å lage noe andre har forsøkt med langt bedre hell tidligere. Men det er lett å skjønne at det er besnærende å knytte sammen historier og skjebner rundt en dag da vi alle er opptatt av å sende hilsener til gud og hvermann med ønske om et strålende nytt år. Filmens idè går ut på å feire kjærligheten, håpet, tilgivelsen og muligheten for en ny start, alt knyttet til feiringen av det nye året. Og det er slett ingen dårlig idè å reflektere litt i samme retning som Jacobs Sande gjorde i sitt velkjente dikt «Etter ein rangel», « I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, trur eg». Flere av hovedpersonene i filmen er inne på akkurat det.

Problemet er at i «New year's eve» virker det som om regissøren har invitert samtlige av sine skuespillervenner til en gedigen fest, men det blir ingen briljant film av den grunn. Det morsomste med filmen var egentlig tabbe-scenene som ble vist under rulleteksten, i tillegg til noen småsjarmerende drypp underveis.









 
        
            (Foto: Andrew Schwartz)

  Foto: Andrew Schwartz

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå