Fram til glemselen

Finstemt, vakker og gripende skildring av en kvinne med Alzheimer og mannen som elsker henne.

Her er en film som aldri ville kommet gjennom en pitchekonkurranse, som låter som en tøff jobb å markedsføre og som bryter alle forventninger til hva en ung, pen, populær skuespillerinne vil komme opp med til debut som spillefilmregissør. Det eneste «Away From Her» har å skilte med, er kvalitet.

Godt skuespill, levende regi og en historie som berører fordi den er dypt menneskelig på en skikkelige måte. Det gjør Sarah Polleys debutfilm til en liten perle som fortjener å nå langt ut over dem som har et forhold til den snikende sykdommen til hovedpersonen. Dypest sett er det en film om kjærlighet, tosomhet og ensomhet.

Jeg har ikke lest novellen til Alice Munro som filmen er bygget på, men historien lever godt og komplekst på lerretet. 28-årige Sarah Polley har markert seg som en dyktig skuespiller, i alt fra «Dawn Of The Dead» til «The Sweet Hereafter». I en stadig mer ungdomsfiksert filmverden gir hun oss et levende drama om mennesker i 60-årene. Hverdagslig og litt traust kanskje, men godt gjort, med dirrende drama under den kontrollerte overflaten.

Julie Christie spiller kvinnen som ved starten på filmen er i et tidlig stadium av Alzheimer. Gordon Pinset spiller ektemannen hennes gjennom 44 år, som til sin fortvilelse må sende henne på institusjon. I en glitrende birolle møter vi Olympia Dukakis som ektefelle til en annen pasient med samme sykdom.

Det låter kanskje som en pasientroman, men historien er mer uforutsigbar enn som så, velsignet fri for perfekte mennesker eller medlidenhetsmagneter. «Away From Her» er en skuespillerdrevet film, slik det ofte blir når gode skuespillere lager film. En utfordrende historie og en regidebutant med fint fortellergrep og musikalitet (lekker bruk av Neil Youngs musikk), gir severdig, voksent drama. Minneverdig.