John Marius Lislebø (22) skal overta familiebedriften hjemme i Tønsberg. Bedriften formidler elektrikere til prosjekter, og 150 til 200 mennesker skal holdes i arbeid.- Til å begynne med var det litt skummelt å tenke på ansvaret, men nå begynner tanken å modnes, sier Lislebø.Han ser utfordringen i å lede så mange og å kunne bidra til at bedriften utvikler seg. Det er ennå en stund til alvoret begynner. Først må han gjøre ferdig studiet i økonomi og informatikk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Så bærer det til London for å ta mastergraden. Akkurat nå er Lislebø en del av studentbedriften SB Concolor. Bedriften undersøker trivsel på arbeidsplasser og blir ledet av medstudent Jane L. Tjørhom (21).- Hun er den fødte leder, men litt streng, flirer de andre. De understreker at hun gjør en god jobb.- Jeg meldte meg selv. Jeg kan fort bli litt sur hvis jeg ikke får gjort det jeg mener er viktig, og da var det like greit å ta styringen, mener Tjørhom selv.De fem vi treffer i kantinen på UiS har mellomledere i magen, men ingen har klare ambisjoner om å bli toppleder.- Jeg ønsker meg familie, og det virker uforenlig med en posisjon i fremste linje, sier Maren Hognestad (22). Hun studerer økonomi og administrasjon.- Jeg kan tenke meg en jobb som personalleder, men det aller viktigste er å kunne styre sin egen hverdag, sier hun. Det nikkes rundt bordet.- At så mange oppgir at de ønsker posisjoner kan skyldes påvirkning utenfra, at vi ser en internasjonalisering, tror Hognestad.
