YOUNG VICTORIA

Britisk drama

Regi: Jean Marc-Vallée

Med: Emily Blunt, Rupert Friend, Paul Bettany

I rekken av historiske britiske kvalitetsdrama, føyer «Young Victoria» seg brukbart inn. At både ensemble og hovedperson er bedre og mer fascinerende enn filmen som helhet, sier litt om hvor god denne filmen kunne eller burde ha vært. Venner av britisk kvalitetsfilm på historisk grunn vil likevel finne mye å glede seg over.

I ly av den siste bølgen med filmer fra britisk kongehus, er det nesten rart denne filmen ikke kom tidligere. Den kan for så vidt sees som en slags «prequel» til «Mrs. Brown»(1997) hvor Judi Dench spilte dronningen etter at hun var blitt enke. Her følger vi henne som tenåring og tronarving under sterkt press fram til hun etter en stormfull start ved tronen finner både sin kongelige form og en ektemann.

Regissør Jean Marc-Vallée har hittil gjort seg best bemerket med det kanadiske 70-tallsdramaet «C.R.A.Z.Y». Han klarer spranget fra glamrock og dysfunksjonell kjernefamilie på 1970-tallet til 1830-tallets dysfunksjonelle britisk kongefamilie forbløffende godt. Skuespillere, musikk, historie og miljø gjør at filmen lever bedre enn Julian Fellows litt for springende manus gir rom for.

Emily Blunt tar et stort steg som «leading lady» i hovedrollen. I oppspillet til dramaet er Victoria besnærende godt skrevet og spilt rundt ungjenta som forsøker å finne sin egen vei til tronen mellom sin maktsyke mor og døende onkel. Med alltid gode Paul Bettany i rollen som rådgiver og Rupert Friend som utskremt beiler på oppdrag av sin maktsyke onkel, Kong Leopold av Belgia, gir filmen et slags vorspiel til europeiske kongehus i årene som fulgte.

Svakheten til filmen er at den på et vis gaper over for mye med for lite. Skildringen av en fersk dronning og hennes ektemann i et tradisjonsbundet hus, forholdet mellom kongehus og regjering og mellom kongehus og folk gir filmen mer å spille på enn den helt klarer ta ut. Særlig siste del av filmen svekkes ved at det spoles gjennom historien slik at den sterke kvinnen i sentrum sklir litt for lett forbi.

Flere av de beste britiske dramaene i denne sjangeren er laget for tv og et lengre format. Selv om filmen konsentrerer seg om en avgrenset periode i dronningens liv, er det dramatikk for mer enn 100 minutter her. På den annen side er det ikke mange av filmene på kino for tida som skjemmes av å være for korte.