Of Montreal: PARALYTIC STALKS
Of Montreal spiller den typen popmusikk som forandrer seg hver gang man prøver å sette ord på den. Dette er jo glam, nei vent, funk, og der kom avantgarde-kakofonien. Det eneste som er større enn forvirringen er gleden ved å registrere at bandet leverer kvalitet i omtrent alt de gjør.
Of Montreal har vært Kevin Barnes’ lekegrind i over 15 år. Først som en del av nittitallsindiens hellige gral, Elephant 6-kollektivet (Olivia Tremor Control, Neutral Milk Hotel, Apples in Stereo). Senere på egen hånd, godt hjulpet av solide indie-plateselskap. Slik har Barnes gjennom hele karrieren gjort akkurat det han selv vil, som en manisk-depressiv popkameleon.
På «Paralytic Stalks» er han mer splittet enn noen gang. Han synger om menneskelige parasitter på et «barnehjem av en verden», i tekster som dessverre mangler nok poetisk kraft til å mane frem bilder og ettertanke hos lytteren. Heldigvis gjør de ekstremt poppa melodiene, spinnville arrangementene og den flerstemte vokalen at det er lett å legge inn pauser fra de dystre tekstene. Dermed kan man nyte «Paralytic Stalks» som det plata er: genuint interessant, krevende og nyskapende musikk.
Høydepunkt: «Dour Percentage»
