Hva slags minnested vil du ha i Trondheim?

Ett av disse seks forslagene (bla i karusellen) vil danne grunnlaget for Trondheims minnested etter 22. juli. Nå kan du være med og påvirke kommunens valg. Si din mening i boksen til høyre (under på mobil).

Bla deg gjennom forslagene ved å trykke på sidepilen i dette bildegalleriet (eller swipe om du er på nettbrett/mobil). Du kan så gi din tilbakemelding i debattfeltet.

En hvit vidde brer seg under trærne, og en mast peker mot himmelen og minner om det som ikke bør glemmes. Solide internasjonale navn står bak forslaget «Vidda», A K Dolven som i mange år har vært en av de mest kjent norske billedkunstnerne i utlandet, i samarbeid med det finsk-islandsk-norske kunstner-/arkitektteamet Rintala Eggertsson Arkitekter. Alle de involverte har godt kjennskap til Trondheim fra før, A K (Anne Katrine) Dolven fra sin undervisning på kunstakademiet, Sami Juhani Rintala fra tilsvarende funksjon på NTNUs arkitektavdeling, Dagur Eggertsson og Vibeke Jenssen gjennom sitt utsmykningsprosjekt med Rintala, den røde sikksakk-benken i Eddaparken på Elgeseter. –Vi har kalt vårt forslag «Vidda». Det består av en stor kupert plate av hvit betong, som kan brukes til å gå på, sitte på eller å skate på. Vidda ser vi som et sted der venner møtes og vennskap betyr noe. «Hvis du virelig vil vite hvem vennen din er - ta han med på vidda», sier Dolven med et sitat av sangeren Vladimir Vissopski. Den hvite betongplaten omgis i forslaget av naturlig eng i skarp kontrast. Trærne i parken blir stående, og et nytt himmelstrebende element blir en 15 meter høy stålmast. På denne smale masten vil det bli montert stein, samlet og gitt av personer som var berørt av hendelsene på Utøya og i Regjeringskvartalet. Steiner som blir til overs, vil bli lagt opp som røyser på «vidda». Innhentingen av stein vil bli filmet og utgjøre et tidsdokument, som vil kunne vises som en video i tilknytning til prosjektet, f.eks. i Vår Frue kirke. –Steinene på masten blir som jordbær på strå. De er millioner av år og vil stå som kompakte erindringer. Vann vil sildre langs masten, og det vil med tiden vokse mose på steinene. Et nytt tre vil bli plantet og etter hvert vokse til. Dermed handler dette også om tid, om å gå videre, sier A K Dolven, som forslår at «Vidda» ikke blir ryddet for snø om vinteren og slik skifte med årets gang.

Et teppe av glass dekker den åpne plassen i Tordenskioldsparken i forslaget «Vev». Haugen/Zohar Arkitekter er igjen med i en større utsmykningskonkurranse, slik de bl.a. var i konkurransen om de nasjonale 22. juli-minnestedene i Oslo og i Hole kommune. Kontoret har også vunnet flere arkitektkonkurranser, bl.a. om det nye kunstsenteret i Akershus i år. I Trondheim vant Haugen/Zohar for en tid tilbake konkurransen om Julius Paltiels plass, som er under opparbeiding på Kalvskinnet. Fra tidligere har billedkunstneren og arkitekten Marit Justine Haugen høstet mye personlig heder og ære, og håndfaste priser, for flere utsmykninger, bl.a. i Skjermvegen barnehage på Byåsen. I høst har hun ellers markert seg på Høstutstillingen, med en installasjon av aske fra et nedbrent asylmottak, med avtrykk av gjenstander fra stedet. –I arbeidet med minnestedene i Oslo og Trondheim har vi stilt oss spørsmålet om hvordan man kan gi formsvar til demokrati, åpenhet og mangfold, opplyser Marit Justine Haugen, som har samarbeidet om forslaget med partneren Dan Zohar og Ingeborg Barlaup. Gruppen har forsøkt å skape en samlingsplass i balanse mellom ytterpunktene liv og død, unikt og universelt, alminnelig og verdig, enkeltmenneske og fellesskap. –Teppet er demokratisk i sin utforming, åpent og horisontalt, og det innbyr til samling og opphold. Det har kulturelle og håndverksmessige referanser, det er uten noen form for hierarki, og det kan oppleves både som høytidelig og hjemlig, mener Haugen, som dessuten ser teppet som en referanse til de «tepper» av roser som dannet seg i mange norske byer etter terrorhandlingene i 2011. Det 150 kvadratmeter store glassteppet i Tordenskioldsparken vil bli laget av ca. 4000 rektangulære glassteiner, støpt med sand fra alle landets fylker og med varierende fargenyanser og transparens.

Hvite flater og hvit betong med inngraverte tekster som byens beboere selv har skrevet. Slik ser den svenske kunstneren Anders Krüger og den danske landskapsarkitekten Marianne Levinsen for seg minnestedet i Tordenskioldsparken. «Terra incognita – den hvite plassen», er navnet på forslaget deres. –Hvitt er fredens, håpets og kjærlighetens farge. Derfor vil vi lage et hvitt sted utformet i ulike materialer som marmorgrus, hvitt stenmel og hvit betong, og med forgylte detaljer i bladgull. Vi vil skape et åpent og inviterende minnested som fastboende og besøkende kan ta i besittelse og fylle med egne aktiviteter, sier Anders Krüger. Han mener det er en utfordring å utforme en park som både skal være et minnested og et område som publikum vil oppsøke og bruke på andre måter. Han og Levinsen mener løsningen er å opparbeide parken med ulike «øyer» der folk vil slå seg ned, og at stedet kan fungere som en overraskende pause i byen. I den hvite betongen vil de to inngravere tekster som byens befolkning selv har skrevet. Ved å invitere skoleklasser, organisasjoner og alle andre til å skrive tekster, håper de å skape et engasjement i byen rundt det som skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya. –Det som skjedde, skapte en helt ny situasjon i tilværelsen, både sosialt og politisk. Det er noe av utgangspunktet for forslaget vårt. Derfor kaller vi det «Terra incognita», ukjent jord. Tekstene som vi inviterer publikum til å skrive, kan dreie seg om de politiske og sosiale verdiene som ble angrepet 22. juli, men vi vil gjerne at de også kan skape håp og framtidstro, sier Krüger. Hvis hans og Levinsons forslag til slutt blir valgt av juryen, håper han mange vil bidra med tekster som kan bli inngravert på betongformasjonene på minnestedet.

Et stykke røff natur midt i Trondheim skal minne om verdiene som ble forsøkt angrepet 22. juli. Forslaget «Mellom steinene» går ut på å fylle Tordenskioldparken med store og mindre steiner fra naturen. –Terroren var et angrep på demokratiet. Som et minnested har vi laget et forslag som i sin struktur er demokratisk, uten en definert talerstol, men med mange talesteiner. Naturen er også et sted vi søker til når vi gjennomgår en sorgprosess, og når vi vil ha ro, sier kunstner Per Kristian Nygård. Sammen med kunstneren Karianne Stensland og arkitektkontoret Arkitekturfabrikken har han levert et forslag som skiller seg fra de andre. «Mellom steinene» vil skape en kontrast til de gamle bygningene rundt, samtidig som steiner med en bestemt plassering i ytterkanten vil signalisere hvor det er naturlig å gå inn. Forslagsstillerne vil lage et minnested med et klart skille mot omgivelsene. Steinene skal lyssettes nedenfra og vil fungere som lykter i landskapet. De er også opptatt av hvordan steinene kan spille sammen med de høye, gamle løvtrærne i parken. –Vi vil lage et verdig minnested. Det skal være attraktivt å gå inn, og vi vil utforme plassen slik at publikum kan bruke den som de selv vil, sier Nygård. Han og de andre som står bak forslaget har arbeidet ut fra temaet «overgang». Overgang mellom ulike faser i livet, overgang fra ettertanke til handling, overgang fra et travelt byliv til et tidløst steinlandskap. Kariannne Stensland og Per Kristian Nygård har blant annet gjort seg bemerket med sine arbeider i Rake Visningsrom, som tidligere sto i Elgeseter gate. I Arkitekturfabrikken har de samarbeidet med Jens Ole André Bjørnstad, Annhild Kjørsvik, Fredrik Martens Onarheim, Diana Espinosa og Gro Brandstadmoen.

En stor skulptur mot Kongens gate kan bli publikums portal inn mot minnestedet for terrorangrepet på Utøya. «Tårefanger» er tittelen på forslaget som kunstneren Helen Eriksen og landskapsarkitekt Ann-Charlotte Horgen har levert i konkurransen om å utforme minnestedet for 22. juli i Trondheim. «Tårefanger» er også navnet på det skulpturelle elementet som de to vil gi en svært synlig plassering foran Tordenskioldsparken mot Kongens gate. –Vi vil gi hele parken et løft, slik at minnestedet blir et positivt bidrag til byen. Og siden stedet har trær som er 20 meter høye, må vi være tydelige, sier Helen Eriksen. Skulpturen er tenkt å bli flere meter høy, og den har en åpen form, slik at publikum kan bevege seg under og gjennom den. Den skal lages i bronse og stål. I regnvær vil den samle opp vann i skåler. Vannet skal renne nedover skulpturen som dråper og fanges opp. Eriksen og Horgen ser for seg at det skal inngraveres setninger som uttrykker verdier som har stått sentralt etter 22. juli. De foreslår også å bygge inn tre kapsler som skal åpnes 22. juli 2111. –Vi vil skape en park som pårørende og andre berørte kan være stolte av, og som skal bli attraktiv for alle, særlig ungdom, sier Helen Eriksen. Hun og Horgen vil gi resten av parken en variert utforming med gress og grus, ut fra hvordan lys og skygge preger området. De vil ha en åpen forbindelse mot Vår Frue kirke og foreslår dessuten å tynne ut trærne som i dag kaster mye skygge. Eriksen og Horgen har levert detaljerte planer for utformingen av hele området, med store gressflater og hvite planter. Målsetningen er å skape et sted som innbyr til både sorgbearbeiding og refleksjon, læring og dialog, aktivitet og ro. Trondheim kommune har som ambisjon at minnestedet skal bli en arena for debatt og samtale, samtidig som parken skal minne oss om tragedien.

Et lydverk som skal spilles én gang i året, den 22. juli, er det sentrale elementet i det mest dempede forslaget til minnested. «3’09’’» er tittelen på forslaget fra Lina Selander, Thomas Paltiel og Carl Fransson. Tittelen kommer av at terroren pågikk i tre timer og ni minutter fra bomben smalt i regjeringskvartalet til tragedien på Utøya tok slutt. - Vi vil skape et verdig sted for sorgarbeid og ettertanke og lage et verk som berører publikum, men uten at stedet får en monumental form, sier Thomas Paltiel. Lydverket, som Lena Selander lager, tar utgangspunkt i salmen «Folkefrelsar til oss kom» og skal framføres av en bassklarinett med innslag av stemmer. De som står bak forslaget, ser for seg at lyden kan svinge fra det mektige til det knapt merkbare. Verket, som bare skal spilles 22. juli hvert år, skal vare i tre timer og ni minutter. - Slik kombinerer vi det historisk norske med det mangfoldet som preger dagens samfunn. Tilhørighet og deltakelse er stikkord for det minnestedet vi foreslår. Vi vil også minne om de verdiene som ble forsøkt angrepet, sier Paltiel. Han og de to andre skriver i forslaget at de ikke bruker salmen av religiøse årsaker, men som et utgangspunkt for å diskutere tradisjon, nsasjonalisme, mangfold og toleranse. Selve parken foreslår de å opparbeide i et dempet, stilrent uttrykk. For å markere stedet, vil de sette opp lave, tynne vegger i aluminium. Veggene vil reflektere lyset og spre det utover plassen. Lena Selander, som er svensk kunstner, Thomas Paltiel og Carl Fransson, som arbeider sammen i arkitektkontoret Studio Nav, skriver i sitt forslag at flere av verdiene som ble truet 22. juli allerede er representert der Tordenskioldsparken ligger. Arbeidet til Kirkens Bymisjon og de åpne dørene i Vår Frue kirke handler om fellesskap og medmenneskelighet. Måten de vil opparbeide minnestedet på, skal understreke disse verdiene.

Publisert: 18. september 2014 kl. 07:15 Sist oppdatert: 18. september 2014 kl. 12:12

Artikkelen er mer enn sju år gammel