Den musikalske humortrioen Kveli Rånes Bremseth kan denne helgen by på hele fire framsyninger av «Bygd for fart», oppfølgeren til suksessforestillingen «Det du ikke visste om trønderrocken» fra 2012.

I forløperen fortalte de historien om Leif Ove Brein, en mislykket trønderrockartist som skuslet bort sitt store talent på dårlige valg, dårlige venner og dårlig brennevin.

I «Bygd for fart» har sønnen Stein Brein sendt Tore Strømøy ut i verden for å finne den bortkomne faren. Han har i tillegg gjort en rekke interessante funn på kontoret til Åge Alexandersen. Far Brein var visst ikke så musikalsk forkommen som man først trodde.

Forløperen «Det du ikke visste om trønderrocken» hadde sine høydepunkter, men var preget av lavt tempo og sketsjer som besto av langt større deler karakterer og fakter enn overraskende poenger og velskrevne tekster.

«Bygd for fart» er et stort skritt videre. Vitsene kommer tett, innslagene er kortere, framdriften er skrudd opp til 140.  Humoren deres er gått fra å være jordnær galskap til å bli ellevilt vanvidd.

Nullet, bassisten i Breins band Dear, har fjernet seks fingre siden helten Nille tok av seg tre. Det blir presentert slektstrær som minner om slyngplanter. Den intellektuelt indisponerte Stein Brein får tvinnet tunga rundt de enkleste ord, rocket som Angus Young og målt IQ-en sin til 37,2. For å nevne noe.

Det musikalske sitter som et skudd. De tre, med litt backing, låter tight og tøft.

Trioen bør fremdeles utfordre seg selv mer, luke bort de mest opplagte poengene, la karakterene få en halv ekstra dimensjon, våge å bevege seg mer ut i det vemodige. Bygdedyret kan filleristes mer. Det tåler publikum, og det tåler tekstene.

Det er ikke intelligent komikk man får servert i «Bygd for fart». Det er deilig tøysete og uhøytidelig trønderhumor for dem som liker slikt. Dem bør det være mange av.

Og vi får Harald Morten Bremseth! Mannen er humor helt inn i kjernen. Hvert blikk, hver nøling, hvert ord, hver bevegelse, hver tanke er en lek med publikum.

Kveli Rånes Bremseth er en komisk trio trøndere bør være stolte av. Nå får vi krysse fingrene for at historien om Leif Ove Brein får bli en trilogi.