- Det har gått igjen hele veien, helt siden Madrugada-tiden. Nattstemninger kjennetegner mye av det jeg har gjort, sier Sivert Høyem.

Fredag slipper han albumet «Lioness», og underveis oppdaget han at enda flere låter enn vanlig handler om det som skjer etter mørkets frambrudd. Alle, faktisk.

- Jeg vet ikke helt hvorfor, men det har nok mye å gjøre med at jeg alltid har jobbet mye og godt om nettene. Natta er liksom min prime time. Jeg trives godt alene, med stillheten og roen. Da kan jeg gjøre hva pokker jeg vil, ler han.

Annen type nattevåk

At det er blitt sånn denne gangen, er kanskje paradoksalt. Høyem er blitt småbarnsfar med datter på fire og to små tvillinggutter. Muligheten til nattevåk, i alle fall av det frie, kreative slaget, er blitt begrenset.

- De to siste platene er vel laget mest innenfor normal arbeidstid, innrømmer Høyem. Han og medmusiker/-produsent Christer Knutsen leide seg en leilighet der de lagde musikken på dagtid. De ønsket å ha mest mulig best mulig planlagt før de gikk i studio. Der gikk det raskt og effektivt, med lite forskning og flikking. Etter et mellomspill med Thåström-musikere på «Endless Love» er «Lioness» spilt inn med Høyems faste band.

- Om verden vil ha «Lioness» aner jeg jo ikke, men jeg har en godfølelse for musikken. Jeg mener vi har laget et veldig godt album, ikke minst er det blitt det albumet vi hadde planlagt og sett for oss. Sånt skjer så å si aldri, så det er veldig tilfredsstillende.

LES ANMELDELSE: I mykeste laget

Lysere og mykere

- «Lioness» er mykere, mer tilbake til folk-uttrykket fra de første soloplatene?

- Det stemmer, særlig sammenlignet med «Endless Love» som var hard i kantene. Jeg ville ikke videreføre den retningen, og var påpasselig med å gjøre det musikalsk lysere, mykere og med mer liv, forteller Høyem.

Han utdyper at alle album starter med et slags ønske om forandring. Dette albumet er mer representativt for hvem han er. Alle låtene hans starter som en slags folk-låter, laget på kassegitar. Nå har han valgt å beholde dette akustiske preget hele veien, selv om de har dratt det langt i arrangementene innimellom.

Inn i konserthusvarmen

Albumets rolige og til dels stillfarne kvaliteter har hatt sitt å si når vinterens turnérute ble lagt opp. Høyem skal spille med band og strykekvartett i mange av landets «storstuer», som Olavshallen (22. februar), Grieghallen i Bergen, konserthusene i Stavanger og Kristiansand - og selveste Oslo Spektrum. De fleste konsertene, inkludert Trondheim, allerede utsolgt. Det gjør turneen til Høyems største og mest omfattende soloturné til nå. At så mange ønsker å komme og høre ham, i de rare tidene bransjen er inne i, setter han stor pris på.

LES PÅ PLUSS: «Jeg forventer ikke at folk går bananas når jeg spiller låtene fra det nye albumet på konserten»

- Det er ikke landets mest rocka scener du skal spille på?

-Det er et ganske rolig album, og det handler om å skape den rette rammen rundt akkurat disse låtene. I slike omgivelser blir det mindre jag etter å underholde, mindre «hands in the air». Jeg har gode erfaringer med denne typen scener etter å ha vært på soloturné, bare jeg og mine begrensede gitarferdigheter. Et publikum som sitter behagelig har mer fokus, og det skal du ikke undervurdere. Det er ikke akkurat stadionrock jeg skal ut og spille, så jeg tror er det er godt og riktig valg.

Jager ikke ungdomskilden

Høyem fylte nylig 40 år, men kan berolige om at vi ikke kommer til å få se en 40-årskrise utspille seg for øynene våre. Angsten for å ikke være ung lenger, gjorde han unna i 30-åra.

-Jeg var ikke særlig flink til å være tenåring heller, og har alltid hatt en dragning mot eldre folk. Så jeg jager ikke etter ungdomskilden, og har vel aldri gjort det, sier Høyem.

- Nå er det så mye som skjer, nå har jeg det så bra, at jeg ikke rekker å reflektere over det. Det er en tid for alt, og nå er det familieliv. Og det føles utrolig bra.

At «runddager» kan minne noen og enhver på egen dødelighet, er en kjent sak. En erkjennelse som ikke mister gyldighet ved at rockeheltene går bort, én etter én.

- En kan jo få noia, men det er jo en kjensgjerning at tida går og at folk som alltid har vært der forsvinner. Men jeg er takknemlig for at jeg fikk vokse opp i samme tid som en fyr som Bowie. Hvilke helter får de som vokser opp i dag? Justin Bieber? Lykke til.