Realityserien er kanalens største nysatsing denne våren, og konseptet er som følger: 16 mer eller mindre kjente kvinner og menn samles i en luksusvilla på Gran Canaria, for å konkurrere om hvem som er, ja nettopp, det sterkeste kjønn. Dette mens de samtidig får jobbet litt både med brunfargen og kjendisstatusen sin. Sånn flaks!
For å si det med en gang, dette blir kleint.
Det starter med at kleskongen Ørnulf Høyer med et glis slår fast at «menn er menn, og skal fortsatt være den som har den sterke posisjonen», mens skuespiller Evy Kasseth Røsten drar klassikeren «jeg er ikke en typisk feminist, men selvsagt for likestilling». Så følger deltakerne opp med andre filosofiske gullkorn av typen «Det finnes bare to typer kvinnfolk. De som blir sure for ingenting, og de som blir sure for alt». Det siste får smilet til Dagbladet-kommentator Martine Aurdal til å stivne et øyeblikk, men ikke mer. Hva hun og partileder Bjørnar Moxness i Rødt gjør der, er for øvrig ikke godt å si. Men det fremstår som et grep for å gi en banal konkurranse litt sårt tiltrengt kredibilitet, uten at det lykkes spesielt godt.
For selv om ambisjonen, ifølge presseskrivet, er å utfordre myter om kjønn, er det ingen tvil om at dette er ren underholdning. Og basert på første episode virker det fullstendig blottet for dybde. Jo da, det gjøres noen forsøk på å sette det hele inn i en vitenskapelig kontekst, men en voice som forteller oss at «forskning viser at ulike kjønn tradisjonelt har ulike styrker og svakheter» er ikke særlig overbevisende. I stedet for å utfordre myter, bidrar konseptet i seg selv til å forsterke stereotypene ved nettopp å sette de to kjønnene opp mot hverandre i jentelag og guttelag. Selve premisset, at det skulle ha en verdi å finne ut om et kjønn er sterkere enn det andre, er vel den største myten av alle? Og det å tvinge noen tilfeldige kjendiser til å prøve å si noe smart om kjønnsroller på kommando blir bare pinlig.
Det hjelper heller ikke at produksjonen ser billig ut, øvelsene er kjedelige og at flere av deltakerne virker både ukomfortable og umotiverte, noe som for så vidt blir bekreftet allerede i første duell. Og når en smørblid Tor Endresen og en lettere forvirra Anne Marie Ottersen er det som skal dra TV-seere, da er hvilket kjønn deltakerne har det minste problemet.
Anmeldelsen er basert på første episode.