Filmen har hatt eksklusiv visning under Quart-festivalen, og Strømgrens medregissør Runar Hodne forteller hvordan det begynte.

- Det begynte med Jos forestilling «There», der han skapte karakterene og universet. Han ville gå videre med det og kom til meg. Vi laget et manus, og har på mange måter skapt en fiktiv verden i og med at vi skapte et helt nytt språk. Det har gitt oss en frihet som har gjort at vi har kunnet trå til skikkelig og med intensitet.

Filmen er innspilt i Litauen og Kaliningrad, og forteller historien om en fattig teatertrupp ledet av den ambisiøse Vassili (Thorbjørn Harr). Målet er å komme vekk fra provinsen og inn på de store scenene i Moskva. Driften finansieres ved at Vassili smugler sukker for sin kyniske bror, som på sin side skaffer ham dårlige skuespillere. Historien forteller om store drømmer og idealer, i møte med en knallhard og langt fra rosenrød virkelighet.

Glød og varme

Hovedrolleinnehaver Thorbjørn Harr, kjent fra flere filmer og tv-serier, jobbet også med «There».

- Vi hadde så liten tid at det var essensielt at vi skuespillere hadde karakterene inne.

Med «There» turnerte vi blant annet i Øst-Europa, og til noen av stedene vi bruker i filmen. Vi fikk utrolig respekt for menneskene der borte. I omgivelser som til tider var helt jævlige, bevarte de gløden og varmen. Det spesielle var at de var fryktelig interesserte i å diskutere de virkelig store ting. Drømmer, idealer og mål. Det gjør vi ikke i vesten, mener Harr.

Filmteamet var visstnok det første som noensinne hadde spilt inn film i Kaliningrad. Da de først fikk lov til å filme, var det ikke måte på hvor mye hjelp de fikk. Politieskorte, veier ble sperret - de fleste sto på hodet for filmteamet. Belønningen kommer i form av at Vilnius og Kaliningrad får se filmen nesten en måned før oss nordmenn. Her hjemme er premièren 19. september. Både Hodne og Harr tror de vil se andre ting i filmen der enn her hjemme.

- De tar ting annerledes. Jeg tror de har lært å tolke ting mye mer og mye dypere, og de vil i større grad lete etter referanser på mange nivåer - fra rekvisitter til det litterære. Blant annet framfører jeg i filmen en Tsjekhov-monolog som er selve indrefileten i russisk dramatikk, forteller Harr.

Internasjonal film

I filmen foregår 80 prosent av dialogen på et språk teamet har konstruert selv.

- Språket skulle reflektere miljøet, og gjøre alt litt større og litt lenger unna. Et fiktivt språk gjorde at vi kunne spille på et større følelsesregister. Det hadde vært umulig på norsk, for eksempel, ettersom vi ikke har språk for visse ting. Vi ble frigjort, ikke bundet av ordene, forklarer Harr.

- Det er minst like viktig for oss med internasjonal som norsk distribusjon. «Mot Moskva» er på alle måter en internasjonal film alle kan se på samme nivå. Det var bevisst da vi laget språket, sier Hodne.

Til slutt hilser de to til Jo Strømgren, som ikke var til stede under visningen i Kristiansand.

- Jo har vært utrolig befriende å jobbe med. Han er fri sjel. Dersom noen av oss sa at ting ikke lot seg gjøre, spurte han hele tiden hvorfor. Det endte som oftenst med at vi fikk det til. Det var som å jobbe med en flaske champagnebrus, humrer Hodne.

- Jo hadde jo grunnideen, og har vært veldig viktig. Jeg tror nok han fikk lyst til å lage mer film, han fikk superkick!

VEGARD ENLID