Fra venstre Lilia Rasolofomanana Voahangriarilala (26) og Dresy Lovasoa (26) fra Madagaskar studerer miljøteknikk ved UiS. Universitetet betaler for studieoppholdet deres gjennom klimakvoter. Foto: ERIK HOVDA

De neste årene vil Norge trenge 70.000 nye miljøteknologiingeniører. Det anslår Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna). Ifølge organisasjonen presser dette lønnen oppover.

Unge sivilingeniører innenfor miljøfeltet er mer ettertraktet enn siviløkonomer. Norge har nå 80.000-90.000 ingeniører i olje- og gassektoren, men bare 10.000 som arbeider med miljøutfordringer. Det antas at vi i løpet av en 20-årsperiode trenger totalt rundt 80.000 innenfor miljøsektoren

- Etter at den forrige miljøbølgen la seg midt på av 1990-tallet, ser vi i dag en ny tilnærming til saken: Fagliggjøring og profesjonalisering, sier miljøteknikkprofessor Torleiv Bilstad ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Han opplyser at antall søkere miljøteknikk er raskt økende.

- Det er veldig spennende samtidig som det er skremmende, sier Bilstad.

Madagaskar

Institutt for matematikk og naturvitenskap mottok i fjor over 200 søknader fra internasjonale studenter som ønsket å ta en mastergrad i miljøteknologi ved UiS. I april 2007 vedtok styret ved UiS at universitetet skal kjøpe klimakvoter i utlandet. I stedet for å bruke hele kvotene til å kjøpe utslippsrett i andre land, velger universitetet å finansiere studieplasser innen miljøteknikk.

Lilia Rasolofomanana Voahangriarilala (26) og Dresy Lovasoa (26) landet i august i fjor på Sola som Norges første klimakvotestudenter.

De kom fra Universitetet i Tulear på Madagaskar for ta mastergrad i miljøteknikk ved UiS.

- Vi håper å kunne ta med oss erfaringene og teknologien tilbake til Madagaskar, sier Lovasoa.

Miljø og teknologi

Madagaskar står overfor vanskelige miljøutfordringer som avskoging og mange utryddingstruede arter.

- Alle på Madagaskar fokuserer nå på å verne våre sårbare områder. På 1980-tallet var Madagaskar en vakker, grønn øy. Nå kalles den for «den røde øyen» på grunn av avskogingen. Vi arbeider hardt for å verne det som er igjen før situasjonen blir katastrofal, sier Voahangriarilala.

Det er ikke nødvendigvis en forutsetning at de som studerer miljøorienterte ingeniørfag har et brennende ønske om å redde verden.

- Vi arbeider ikke med holdninger, men med den teknologiske delen av miljøsaker, sier Anders Wold (28) som også studerer miljøteknikk ved UiS.

- Mange er opptatt av miljø, og det går an å gjøre en karriere av det som ingeniør. Stadig flere bedrifter ansetter folk med miljøkompetanse, sier Wold.

Fra venstre Lilia Rasolofomanana Voahangriarilala (26) og Dresy Lovasoa (26) fra Madagaskar studerer miljøteknikk ved UiS. Universitetet betaler for studieoppholdet deres gjennom klimakvoter. Foto: ERIK HOVDA
Klikk for større bilde. Foto: ADRESSEAVISEN GRAFIKK