«Oræle ti finkakdeien», som blir oversatt til bokmål lenger ned i denne artikkelen, er ett av mange rørosuttrykk som blir behandlet i den nye Rørosordboka, et verk på 600 sider med nærmere 20 000 oppslagsord.

«Jølfusse», «rysspåsså» og utallige andre ord blir også forklart. Bokas undertittel, «Ha-int hørdd-e yttar!», kan stå som motto for mye av innholdet.

- Ei slik ordbok forteller hvordan livet var. Språket beskriver hverdagen vår, og siden ord kan bli glemt, er det viktig å ta vare på dem, sier Ingeborg Donali, som har vært redaktør sammen med Kari Indseth.

Dialekten holder seg godt

De har tatt med en rekke ord som var vanlige i det gamle gruve- og jordbrukssamfunnet, men som har gått ut av daglig bruk. Språket i reindriftsnæringen er også dokumentert. Overgangen fra sørsamisk til norsk har skapt nye dialektord og betydningsnyanser i norsken. Eva Nordfjell har samlet slike ord.

Først og fremst er Rørosordboka en detaljert oversikt over hvordan dialekten brukes i dag. Den gir en innføring i lyd- og bøyningssystem og inneholder mange eksempler på karakteristisk ordlegging, ordtak og faste uttrykk.

Begge redaktørene mener dialekten holder seg godt.

- Dialektens helsetilstand er god. Jeg er ikke enig med dem som er redd for at den er i ferd med å forsvinne, sier Indseth.

Stolte dialektbrukere

- Røros-dialekten er spesiell. Hvorfor er den ikke blitt mer avslepet i en tid med sterke impulser utenfra?

- Årsaken er i hvert fall ikke at rørosingene får færre impulser utenfra enn andre. Røros har alltid vært et samfunn med mange innflyttere. Antakelig har det sammenheng med en kulturell stolthet. Mange mener det er verdifullt å snakke rørosdialekt når man bor på Røros.

Donali er enig med Indseth. Ståle Lund, lederen for Røros Museums- og historielag, som står bak utgivelsen, mener derimot at den karakteristiske sch-lyden er i ferd med å forsvinne. Tidligere sa unge rørosinger at «je schka på schkolen» med tykk S foran K.

Lund er lærer og sier at i aldersgruppa 16 til 19 år er det i dag flere rørosinger som sier «påske» enn «påscke».

Tykk S er ikke tysk

Mange har ment at den tykke S-lyden foran K skyldes påvirkning fra tyske bergverksfolk i tidligere århundrer. Den myten slår Donali og Indseth hull på.

- Tyske bergmenn hadde ikke særlig stor innvirkning på dialekten. Den tykke S-en foran K er en norsk lyd, og det finnes rester av den i flere dialekter, sier de to redaktørene.

I gruveterminologien fantes det likevel flere tyske ord. Og når rørosingene sier «probere» («prøve»), kommer det fra det tyske «probieren».

Rørosordboka er et resultat av en grundig kartlegging av dialekten gjennom flere tiår. De fire rørosingene Reidar Laulo, Johan Mølmann, Kåre Olav Sandnes og Grethe Solli Feragen begynte å samle på dialektord allerede på 1970-tallet.

I tillegg samlet museumsmannen Sverre Ødegård samlet inn et fyldig dialektmateriale gjennom mange år.

«Ditt helvetes skarn»

Boka er illustrert med tegninger av Ødegård og har et eget register der det vises fra dialektformen av en rekke ord til normerte oppslagord. Museums- og historielaget har dessuten lydopptak på sine hjemmesider der man kan høre dialekten i aktiv bruk.

Det finnes svært få andre dialektordbøker som gir en så grundig oversikt over ordbruk og uttale i ett bestemt område. Tredje bind av Oppdalsboka, «Oppdaling. Ord og uttrykk», som Donali redigerte i 1988, er en av dem.

- Boka inneholder mange eksempler på stor språklig kreativitet, men alt er ikke like pent. Det er mange kraftuttrykk og eksempel på bannskap, andre er nedsettende karakteristikker av kvinner, som «du ditt helvetes skarn tå i førkjelørve», sier Kari Indseth.

De to redaktørene mener boka inneholder en god del uttrykk som kaller på smilet. «Oræle i finkakdeien» er for eksempel en beskrivelse på en uønsket graviditet. En «jølfusse» er en skrytpave og en «rysspåsså» er en guttunge.

Som bokas undertittel sier: «Ha-int hørdd-e yttar!», «har ikke hørt det verre».