Det finnes mange gode grunner til å mislike en film som «Det regner kjøttboller 2». Den har en tittel på «Hjelp, vi må lage norske filmtitler»-nivå. Den tyner deg for 20 kroner ekstra uten å gi 3D av noen som helst verdi tilbake. Og den benytter seg av minst fire av de verste oppfølgerklisjeene som finnes, i filmens fem første minutter: Samme grunnplot i ny innpakning, undergraver alt som var avgjørende ved klimakset i første film, vi drar til en ny by(!), montasje hvor vi samler den gamle «gjengen».
Førsteinntrykket er med andre ord ikke godt, men derfra blir det bare bedre. Og idet forskerspiren Flint og vennene hans må redde verden igjen og returnerer til hjemplassen som nå er forandret til en mix av «Land of the Lost», «Jurrasic Park» og en fruktsalat, renner filmen over av fantasi og idérikhet.
Filmen balanserer en god blanding mellom barnslig, syrlig og eplekjekk humor. Fra det etthundreogførtiandre ordspillet på mat i det ene øyeblikket, til subtil Apple-kritikk i det neste; for så å følge opp med en prompevits. Som ved en buffé vil både de voksne, de mindre og de minste finne sine favoritter. Alt i omgivelser fylt med edderburgere, snylteagurker, sau-shi og allverdens matskapninger som snytt av 90-tallets «Barne-tv»-hit «Soup Opera».
Er du ekstra heldig vil filmen kurere barnas frykt for grønnsaker. Men muligens få dem til å frykte Fredagstacodilla...