Jeg har lest alle de seks foregående thrillerne i Tom Falck-serien av Braa med stor begeistring. En forfatter som med militær bakgrunn har gitt kritisk innsikt i reelle, internasjonale konfliktområder. I en spenningsform som har gitt meningsfull adspredelse.
I årets bok har forfatteren innlemmet en mer krimvri, i kombinasjon med den storpolitiske thrillereffekten. Hva forskjellen er, så kan en tenke seg at «Spionen som kom inn fra kulden» av John le Carré som den moderne thrillerens far og «Mord på Orientekspressen» av Agatha Christie som kriminalromanens mor. Overlappingen mellom de to spenningssjangrene skjer ikke helt smertefri, fordi Braa gaper over for mye med for mange personer i flere underliggende saker underveis mot oppklaring.
Det er brennhet sommer i Trøndelag og et tilsynelatende selvmord drar exagenten Tom Falck og flere inn i en sak som verken har enkel begynnelse eller slutt. Krimanslaget er at ei 14-årig jente er forsvunnet for noen år tilbake, som hadde en viss tilknytning til det nevnte selvmordet, og saken har også forbindelse til en sikkerhetstjeneste på F15-basen på Ørlandet, som skal vokte de nye jagerflyene til 65 milliarder kroner, når de kommer på plass. Snushanen Falck blir utsatt for et komplott, med enda flere involverte.
Den store forskjellen mellom denne romanen og de tidligere, er at Braas kyndige, dokumentariske kompetanse på det som har skjedd (fra Libanon, Somalia, Kosovo osv.) blir vagere i dette plottet, som er en mer ren fiksjon. Braa skriver fortsatt bedre enn de fleste, men denne leser ble mer forvirret enn underholdt av alle aktørene i boken.