– Du finner ikke denne sammenstillingen av stoff noe annet sted, sier Titlestad om det norrøne, illustrerte sagaverket fra 1387. Etter over 600 år er nå en norsk oversettelse under utgivelse.
Første bind av Flatøybok på norsk kom ut i fjor, og har forord av kong Harald, Danmarks dronning Margrethe og Islands president. Bind to av det omfattende verket utgis til høsten, og her er Trøndelag et geografisk fokusområde, med utfyllende materiale om kong Olav Tryggvason og hans tid i landsdelen.
80 prosent Trøndelag
– 80 prosent i bind to handler om Trøndelag, men det mest spesielle er kanskje det store materialet basert på at Olav ikke dør ved slaget ved Svolder, men unnslipper hjulpet av polske venner. Han drar senere til Roma, ender opp som from munk i Syria og blir over 80 år gammel. Dette har ikke vært helt ukjent, men i Flatøybok får vi helheten i denne fortellingen, forteller Titlestad, som også er hovedredaktør for den norske utgaven.
Flere forfattere
Titlestad hevder det nylig oversatte sagaverket gir en allsidig fremstilling av det norske samfunnet. Det favner også en lengre tidsperiode enn Snorres kongesagaer, og er over dobbelt så langt.
– Forfatterne av Flatøybok baserer seg på mange av de samme dokumentene som Snorre Sturlason gjorde, men de hadde en mer moderne tilnærming til kilder, utdyper Titlestad, før han legger til at Flatøybok også innehar en mer filosofisk dimensjon.
Flatøybok ble i sin tid skrevet på oppdrag, trolig for å utdanne den norske kongen Olav 4., som da var 17 år gammel. Verket har sin forankring i norsk kongehistorie, og denne typen opplæringslitteratur var vanlig for middelalderens kongsemner.
– Flatøybok handler også om hvordan storhetstiden før svartedauden skulle gjenreises, men på visse premisser. Forfatterne av verket har nemlig vært skeptiske til Olav Tryggvasons tyranniske kristning, kan Titlestad fortelle.
Dronning Gudrun fra Ørland
Bind to av Flatøybok inneholder også nærmere beskrivelser av bakgrunnen for kong Olav Tryggvasons svært kortvarige ekteskap med en trøndersk kvinne. Gudrun Skjeggesdotter fra Opphaug i Ørland hadde aner i Melhus, og hennes far, best kjent som Jernskjegge, var den som først talte imot Olavs tvangskristning av trønderne.
– Det er et voldsomt drama når Gudruns far blir drept på Mære ved Steinkjer, og hele Trøndelag tvangsdøpes. I Flatøybok får vi vite mer om det påfølgende møtet mellom regionens fremste menn, der kong Olav foreslår forlik med Jernskjegges frender og tilbyr ekteskap med Gudrun, forklarer Titlestad.
Han understreker hvor viktig det var for Olav med en dronning fra Trøndelag, siden han ønsket å etablere en maktbase med sentrum i Nidaros.
Dronning i én natt
Ifølge sagaen ble bryllupsstevne arrangert, men Gudrun selv er imot giftermålet og ønsker mer enn noe å hevne sin far. Bryllupsnatten forsøker hun å ta livet av Olav med kniv, men Olav er våken og tar kniven fra henne.
– I Flatøybok får vi vite at Olav ikke legger hånd på Gudrun for dette, men bare sender henne vekk. Dette var et mye større drama enn de få linjene i Snorre skulle tilsi, og også et stort tap for Olav, sier redaktør Titlestad, som snart skal gi seg i kast med bind tre av Flatøybok.
Han fremholder for øvrig at om fortellingen i Flatøybok er historisk korrekt, er Gudrun fra Ørland den som har vært norsk dronning i kortest tid.
