I 1998 da “Baldur´s Gate” dukker opp for første gang var rollespill-sjangeren død. Inn fra sidelinjen kom Ray Muzyka og Greg Zeschuck, to kanadiske leger som hadde gitt Hippokrates på båten til fordel for det som var deres største drøm, nemlig å lage et stort og komplekst rollespill basert på Dungeons & Dragons -regelverket. Spillet ble slupper for PC november 1998 og resultatet var storslått.

To år senere kom oppfølgeren i form av “Baldur´s Gate II: Shadows of Amn”, et spill som på alle mulige måter forbedret konseptet. I mange rollespillfans sine øyne er oppfølgeren bedre. Kanskje er den det rent teknisk, men den mangler den helt spesielle sjarmen som det første spillet hadde.

Bioware gikk deretter fra suksess til suksess. Først med “Neverwinter Nights”, deretter med “Jade Empire”. I 2003 tok de tronene som verdens beste rollespillutviklere med “Star Wars: Knights of the Old Republic”. Deretter kom den massive sci-fi trilogien “Mass Effect” og forsøket på å fornye den klassiske rollespillsjangeren med spillene i “Dragon Age” -trilogien. Men i alle disse årene var det fortsatt “Baldur`s Gate” som fortsatt sto som duoens ubestridte mesterverk.

For to uker siden ble Baldur`s Gate sluppet for PC på nytt og sist uke så kom spillet for Ipad. En gruppe mennesker som tidligere jobbet hos Bioware bestemte seg for å pusse opp spillet og gi det ut på nytt. Og nå, etter mange års iherdig jobbing har Overhaul Games endelig blitt ferdig med noe som må karakeriseres som en kraftanstrengelse av dimensjoner. Vi har spilt “Baldur`s Gate” i ny versjon på både PC og på Ipad. PC-versjonen er på mange måter identisk med orginalen. Fortsatt så imponerende at du må klype deg i armen for å tro det, men det er faktisk Ipad-versjonen som imponerer mest. Her kan du altså sette deg ned med en av spillhistoriens største ( spilletiden er mellom 40 og 60 timer) rollespillklassikere i sofakroken. Alle funksjoner som du på PC styrer med musen er her gjort om til trykksensitive kommandoer på Ipad-skjermen. Og det hele fungerer strålende. Det aller beste er kanskje muligheten til å lagre spillet så ofte du vil - noe du vil lære å sette stor pris på, for “Baldur`s Gate” er i motsetning til dagens blockbustere ikke noe “enkelt” spill.

Alle bakgrunner i “Baldur`s Gate” er håndmalte med både akvarell, akryl og olje. Hvert skjermbilde er et lite kunstverk i seg selv. Hverken før eller senere har det blitt lagt ned så mye arbeide i å gjøre statiske bakgrunner tiltalende som her. Selvfølgelig finnes det andre ting i spillet som med tydelighet viser at vi har med et 14 år gammelt spill å gjøre her. Men det gjør liksom ikke så mye. Det tar 15 minutter etter åpningssekvensen så er du sugd inn i handlingen igjen. Og da betyr det fint lite at Minsk og romhamsteren Boo kun avtegnes som noen grumsete piksler på skjermen.

Jeg kan vanskelig få anbefalt denne “nye” versjonen av “Baldur´s Gate” nok. Noen spill blir klassikere på grunn av sine kvaliteter, andre fordi de finner opp kruttet på nytt. “Baldur`s Gate” gjør begge disse tingene og forbløffende nok så føles spillet like friskt og orginalt i dag som det gjorde i 1998. La ikke den drøye spilletiden og det komplekse regelverket skremme deg. Om du er villig til å ofre noen timer til å sette deg inn i denne enestående rollespillverdenen så venter det deg en spillopplevelse av de helt sjeldne.