Både landbruk, skogbruk, fiskeri- og oljenæring har egne nasjonale museer. Men Ægir - norsk havbruksmuseum, sliter med å realisere sin kongstanke om et nasjonalt museum for næringa.

- Å etablere et nasjonalt museum er ikke småtteri. Da må vi ha et solid grunnlag, nettopp fordi det er denne næringa som har størst potensial, som er framtidsrettet og i vekst, sier Svein Bertil Sæther, direktør for Kystmuseet i Sør-Trøndelag.

Pionerer fra Hitra

Han har jobbet for et nasjonalt museum for havbruk i over 20 år, men den som dro i gang prosessen var Sivert Grøntvedt. Sammen med broren Ove var han blant pionerene i norsk havbruk. Begge hadde bakgrunn og viktig kunnskap som fiskeskippere. Sivert var organisasjonsmannen, mens Ove var praktikeren som jobbet ute på anleggene.

- De fikk det til å lønne seg, og delte kunnskapen med andre. Det resulterte i at folk valfartet hit på 70-tallet, forteller Sæther.

foto
Modell fra 2015: Her viser Svein Bertil Sæther modellen av Ægir-museet i forbindelse med en tidligere reportasje.

Avslag på konsesjon

Akkurat nå knirker det litt, for i april fikk MIST avslag på søknaden om tre laksekonsesjoner ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag på Hitra. Avslaget er begrunnet i at Ægir ikke er undervisningsinstitusjon, og heller ikke kan søke om å bli visningskonsesjon, ettersom en visningskonsesjon ikke kan leies ut.

- Som museum er vi verken fugl eller fisk. Men når vi skal lage et havbruksmuseum er det en engangsforeteelse. Problemet er at det finnens ingen paragrafer som fanger opp vårt behov, og vi har anket avslaget.

Gjennom årene har Sæther snakket med seks fiskeriministre og utallige politikere på ulike nivå. Fylkeskommunen, Fiskeridepartementet, Frøya og Hemne kommuner støttet prosjektet da det ble foreslått på 90-tallet, og i trepartsamarbeidet Trondheim-Hitra-Frøya som ble opprettet for noen år siden, er det nedfelt i avtalen at alle skal jobbe for et nasjonalt havbruksmuseum. Det er stor enighet om prosjektet, men ingen penger til å finansiere det.

Kan bli selvgående

- Det førte til at vi måtte tenke nytt. Da kom ideen om å søke konsesjoner for laks som kan leies ut og sørge for midler til drift, forteller Sæther.

I Fiskeridepartementet likte de ideen, og ba MIST sende inn søknad. Dersom vi får tre konsesjoner kan vi leie ut driften og bli selvgående. Besøkende kan få oppleve hele verdikjeden - fra klekkeri, til matfisk og videre til slakteri/videreforedling, sier han og legger til: - Kulturminister Linda Hofstad Helleland har uttalt at kulturen i større grad må søke samarbeid med næringslivet i framtiden. Det er vanskelig å komme nærmere denne doktrinen enn med vår løsning, mener Sæther.

Kystmuseet har samlet inn en betydelig mengde med bakgrunnsmateriale som viser utviklingen av norsk havbruk.

- Under innsamlingen har vi forstått at det er mange små biter langs kysten som har ført til etableringen av næringen. For oss ble mengden av materialet så stort at vi måtte plassere det i Statsarkivet på Dora, men dette får selvfølgelig en naturlig plass i et nasjonalt museum, sier Sæther.

- Tror ikke vi er langt unna

Tross vekslende optimisme gjennom 20 år har Sæther fortsatt trua, selv med avslaget de nylig fikk.

- Vi har holdt på i 20 år, men har ikke tenkt å holde på i 20 år til, nei. Vi bør komme i gang med det videre arbeidet i løpet av året, mener han.

Rett i nabolaget til Kystmuseet bygger Lerøy et nytt, topp moderne anlegg, og Sæther håper på samarbeid og innpass hos dem. Marin Harvest har også byggeplaner i samme område.

- Vi blir nødt til å hente inn ekspertise og kompetanse for å realisere et slikt museum. Vi anker avslaget og håper at Fiskeridepartementet støtter oss. Ideen er for god til å la den fare, og jeg tror ikke vi er langt unna å få gjennomslag for forslaget vårt.

- Vi ber ikke om et rødt øre, vi ber om en underskrift fra departementet, sier Sæther.